k o winther d.e.

Rosenborgtrener Åge Hareide mener at man ikke bør blande idrett og politikk. I hvert fall ikke "på måten det er blitt gjort den siste tiden". " Jeg går ut mot bruk av fotballen til alle typer markeringer" har Hareide uttalt til TV2.   Det høres tilforlatelig ut, men er det det? Bør idrett og politikk holdes adskilt? Bør fotballen holdes fri for "alle typer markeringer"? Det man har gjort "den siste tiden" er å flagge og aksjonere for "Pride". Essensen i aksjonen er å påvirke; påvirke for å sikre at homoseksuelle og lesbiske aksepteres i samfunnet på lik linje med heteroseksuelle.    Er dette politikk? Ja, det er politikk. Akkurat som diskriminering og kamp for å beholde eller opparbeide diskriminerende holdninger er politikk. Motstand mot å blande idrett og fotball, er også politikk! Hareide driver derfor politikk når han tar avstand fra at fotballen gir rom for kamp mot diskriminering av homoseksuelle og lesbiske. Politikk er ikke ba

Senterpartiet har bestemt at deres leder er kandidat til statsministerposten i en eventuell regjering hvor partiet skal delta. Det har fått mediene til å gå i spinn. De mest fantasifulle betrakter nominasjonen av Slagsvold Vedum som mistillit mot Arbeiderpartiets statsministerkandidat, Jonas Gahr Støre. De litt mer edruelige mener at Senterpartiet nå har skapt problemer for et rød-grønt samarbeid ved å kreve statsministerjobben. Senterpartiet ligger godt an på meningsmålingene. Bør ikke et parti i framgang med rette kunne kreve lederposisjonen i en eventuell regjering? Og vil Arbeiderpartiet finne seg i dette? Er ikke hensikten med å nominere Slagsvold Vedum som statsministerkandidat, å henvise Jonas og Arbeiderpartiet til en vanlig statsrådpost i en Senterpartiledet regjering? Vil Arbeiderpartiet - som tross alt er det største partiet i en eventuell rødgrønn allianse - finne seg i å spille annenfiolin mens Slagsvold Vedum tar jobben som konsertmester? Forvirringen i mediene er stor -

Dyr i fangenskap skal ha det godt. De skal ha god plass og ha rene og lyse omgivelser. Og de skal selvfølgelig aldri gå sultne, men regelmessig få vann og mat. Dette burde være selvfølgeligheter.  Det er det ikke for alle. Enkelte som holder dyr, har åpenbart ikke respekt for dyrene. Eller de mangler evne til å gi dyrene det stellet de har krav på. Slike personer må straffes. Ved gjentatte overtredelser må de fratas retten til å holde husdyr. Dyrene er viktigere enn bondens levevei og økonomi. Dyreeiere som plager dyr ved hensynsløshet eller forsømmelse må straffes! Og fratas retten til å holde dyr for alltid. De har vist at de er uegnet. Dyr er individer. Ikke ting. Noen vil påstå at dette er en banal selvfølgelighet. Dessverre tar de feil. Grundig feil. Det fins dyreeiere som behandler dyr med likegyldighet og uten sympati og medfølelse. Og respekt! Det fins personer som utsetter dyr for smerte og stiller seg likegyldig til dyrs lidelser. I Sverige ble det nylig kjent at et velr