Gå til hovedinnhold

Idrett er politikk!

Rosenborgtrener Åge Hareide mener at man ikke bør blande idrett og politikk. I hvert fall ikke "på måten det er blitt gjort den siste tiden". "Jeg går ut mot bruk av fotballen til alle typer markeringer" har Hareide uttalt til TV2.
 
Det høres tilforlatelig ut, men er det det? Bør idrett og politikk holdes adskilt? Bør fotballen holdes fri for "alle typer markeringer"?

Det man har gjort "den siste tiden" er å flagge og aksjonere for "Pride". Essensen i aksjonen er å påvirke; påvirke for å sikre at homoseksuelle og lesbiske aksepteres i samfunnet på lik linje med heteroseksuelle. 
 
Er dette politikk? Ja, det er politikk. Akkurat som diskriminering og kamp for å beholde eller opparbeide diskriminerende holdninger er politikk. Motstand mot å blande idrett og fotball, er også politikk! Hareide driver derfor politikk når han tar avstand fra at fotballen gir rom for kamp mot diskriminering av homoseksuelle og lesbiske.

Politikk er ikke bare politiske partier, interesseorganisasjoner, styrende organer, valg og hele det politiske "apparatet".  Å drive politikk er å delta i utformingen av samfunnet - av fellesskapet. Det er å bestemme hva som skal være tillatt og hva som skal være forbudt. Det er å definere og beskrive de etiske og moralske holdningene som fellesskapets og den enkelte innbyggers, aktivitet skal baseres på.

Det fins mange styringsmåter. Det fins enevelde, oligarki - og det fins demokrati. Demokrati forutsetter at folket deltar i styret av samfnnet. Deltakelse betyr gjerne deltakelse ved valg, men like viktig er utvekslingen av synspunkter og erfaringer - m.a.o. samfunnsdebatten - mellom valgene. En åpen samfunnsdebatt med vide grenser og stor toleranse, er en forutsetning for et velfungerende folkestyre.

Ved å uttale seg, benytter Åge Hareide seg av sin rett til å ytre seg. Men han mener at andres rett til ytringer bør begrenses. De andres meningsytringer bør i alle fall utelukkes fra det felleskapet og det forumet som idretten utgjør.

Kanskje mener han at idretten er nøytral - og upolitisk? At den ikke skal besudles med uenighet og diskusjon?

La oss ta for oss et par eksempler: Mange mener at det ville vært å drive politikk hvis Norge hadde boikottet fotball-VM 2022 i Quatar. Men er det ikke også å drive poltikk å ikke boikotte? Å godta at arrangementet går i et land totalt blottet for menneskerettigheter? Er ikke begge standpunkter like politiske?

I 1936 ble de olympiske sommerlekene arrangert i Berlin. I Hitlers Tyskland! Noen mente sikkert at det norske fotballandslaget burde blitt hjemme. Mens andre mente at man burde delta og heller uttale sin mening om diskriminering og nazisme på stedet.
 
Hvor stor invirkning er det sannsynlig at norske fotballspilleres - og andre idrettsfolks - opposisjonelle meninger hadde på nazistene? La de bort noen av nazidoktrinene? Ble færre kastet i fengsel eller i konsentrasjonsleire? Ble folkemordet i den etterfølgende krigen mindre og mindre grusomt takket være at nordmenne tok bladet fra munnen under olympiaden i Hitler-Tyskland i 1936?
 
Eller kunne despoten Hitler rose seg av vellykkede olympiske leker som bare hadde to minus: At den fargede James Cleveland Owens var de hvite overlegne i sprint og lengde - og at Norge slo Tyskland i fotball. 

Fotball befinner seg ikke i et vakuum. All idrett - også toppfotball - er en integrert del av samfunnet og må styres etter de samme moralske og etiske grunnverdiene som gjelder for samfunnet ellers. I Sovjetunionen og DDR ble idrettsutøvere dopet og underlagt umenneskelige regimer. Individet betydde lite. Kollektivet - STATEN! - betydde alt. Intet personlig offer var for stort. Alt og alle kunne ofres for Staten.

Var ikke dette politikk? Var det ikke politikk å ta avstand fra slike holdninger og slik manglende respekt for menneskeverd? Burde kritikken mot misforholdene vært tystet ned med det argumentet at man ikke skal blande politikk i idretten?

Nei, Hareide du tar feil! Du må gjerne være uenig. Du må gjerne gi uttrykk for din uenighet. Men bruk ikke argumentet at du "går ut mot bruk av fotballen til alle typer markeringer". Med din posisjon bruker du selv fotballen til en politisk markering.
 
Det er ikke bare OK. Det er sunt  og riktig. Du må bare innse at personer som er uenige med deg, har nøyaktig de samme rettighetene. Du forvalter ikke sannheten. Du forvalter en oppfatning - en mening.
 
Kay Olav Winther d.e.
 
 
 



 

 

 

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Korrupte politikere - eller?

Den ene stortingsrepresentanten etter den andre må erkjenne at de har misbrukt ordningen med statlige pendlerleiligheter. De har bedt om - og mottatt - leiligheter og skattefordeler de ikke skulle ha hatt. Noen har til og med brukt fantasi og stor oppfinnsomhet for å få det til å se ut som om de trengte et sted å bo selv om de eide både hus og hjem i overkommelig nærhet av Stortinget. Provoserer At den "jevne mann og kvinne" blir forarget over slike forhold, er ikke til å bli forundret over. At personer som urettmessig er dømt for svindel med NAV-ytelser, blir ekstra opprørt, er også lett å forstå. De ser det som bevis på at det fortsatt er forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Politikerforakt At pendlerboligsakene har bidratt til politikerforakt og mistillit til det representative politiske systemet er utvilsomt.  På enkelte - riktignok mindre seriøse! - nettsteder florerer kritikken, beskyldningene  og hatytringene. Stortingsrepresentanter blir en bloc beskyldt for

Putin - mannen fra fortiden

Enkelte observatører mener at Vladimir Putin i løpet av årene som russisk president har utviklet en personlighetsforstyrrelse. Mye tyder på at det er riktig. Men Putin har aldri vært en person med en stabil psyke og et demokratisk sinnelag. Allerede da han tiltrådte Russlands høyeste embete for første gang, var det klart at han var en person med ubgrensede personlige ambisjoner og overdreven tro på egen fortreffelighet. For alle som ville se, var det åpenbart at den tidligere KGB-agenten ikke ville sky noen midler for å beholde makten selv om hans funksjonsperioder løp ut, og at Russland under hans styre ville kunne bli en fare for såvel tidligere bundsforvandter som naboer. Ikke vanskelig å forutsi I januar 2008 skrev jeg innlegget "Putins Russland - en uberegnelig nabo" på min daværende blogg. I blogginnlegget pekte jeg på at Sovjetunionen likte å rasle med sablene, men holdt seg i ro. Russland under Vladimir Vladimirovitsj Putin derimot "gir ikke ved dørene. Etter en

Vladimir Putin i Adolf Hitlers spor

Da Hitler kom til makten i Tyskland, endret han de politiske spillereglene slik at han kunne opptre uten å bli hindret av parlamentarisk kontroll eller et plagsomt rettsvesen. Han skaffet seg raskt og effektivt makt og myndighet til opptre etter eget forgodtbefinnende. Han brakte opposisjonen til taushet og fengslet sine politiske motstandere.   Kvalt opposisjonen og temmet mediene Det samme har Putin gjort i Russland. I sann despotisk ånd har han gjort opposisjon ulovlig og plassert sine mest truende politiske motstandere i fengsel. Hitler skaffet seg raskt kontroll over mediene og sørget for at det tyske folk ble foret med usannheter og propaganda som effektivt bidro til å svekke motstanden i folket og øke forståelsen for de politiske grepene som der Führer så seg nødt til å ta. På samme måte har Putin ensrettet mediene i Russland. Befolkningen er systematisk hjernevasket og ensrettet. Når ansatte i fjernsynet får beskjed om å latterliggjøre NATOs meldinger om at Russland forbereder