Gå til hovedinnhold

Putin - mannen fra fortiden



Enkelte observatører mener at Vladimir Putin i løpet av årene som russisk president har utviklet en personlighetsforstyrrelse. Mye tyder på at det er riktig.

Men Putin har aldri vært en person med en stabil psyke og et demokratisk sinnelag. Allerede da han tiltrådte Russlands høyeste embete for første gang, var det klart at han var en person med ubgrensede personlige ambisjoner og overdreven tro på egen fortreffelighet. For alle som ville se, var det åpenbart at den tidligere KGB-agenten ikke ville sky noen midler for å beholde makten selv om hans funksjonsperioder løp ut, og at Russland under hans styre ville kunne bli en fare for såvel tidligere bundsforvandter som naboer.

Ikke vanskelig å forutsi
I januar 2008 skrev jeg innlegget "Putins Russland - en uberegnelig nabo" på min daværende blogg.

I blogginnlegget pekte jeg på at Sovjetunionen likte å rasle med sablene, men holdt seg i ro. Russland under Vladimir Vladimirovitsj Putin derimot "gir ikke ved dørene. Etter en økonomisk downperiode er landet i ferd med å komme på føttene. Hver dag bygger landet ut sin dominerende posisjon som leverandør av olje og gass til verden. Russland står ikke lenger med bjørneskinnslua i handa."

Allerede for 14 år siden fant jeg altså grunnlag for å konstatere at "Putin er ingen demokrat i vestlig forstand. Han følger spillereglene så lenge han ser seg tjent med det. Verken han eller det russiske folket har opplevd reelt politisk demokrati, og verken nasjonen eller dens politikere har demokratiske forbilder og rollemodeller. ... Mange oppfatter demokrati som kaos. Og det er ikke hva russerne ønsker. De vil ha handling - og synlige resultater her og nå. Høyere levestandard. Og orden. Alt de forbinder med et fullverdig, forutsigbart og ordnet liv. Og de vil ha noe som styrker selvfølelsen, noe de kan være stolt av. Et stort og mektig Russland. Noe a la Sovjetunionen. Og det er det bare Putin og hans parti, Det forente Russland, som kan gi dem. Mener et overveldende flertall av russerne."

Her er forklaringen på at Vladimir Vladimirovitsj Putin har kunnet endre valgloven, forlenge sin funksjonsperiode og oppkaste seg til enehersker i Russland. Folket har trodd at han handlet i deres interesse.

Så på Putin som en garanti for framgang. 
I 2008 da jeg skrev min artikkel, hadde Putin ennå ikke endret valgloven slik at han kunne sitte enger som president. 
 
Jeg skrev: "Ingen bør bli overrasket om det skjer. ... Putin er et maktmenneske. Respekt for spillereglene vil neppe holde ham tilbake. Alternativt sørger han for å bli statsminister under den nikkedukken han selv har utpekt. Han vet at ingen kan gjøre ham rangen stridig. Uansett er det han som er sjefen. Det er han som er tsar."
 
Olje- og gass-kjøpere har skapt Russlands styrke
Dette er profetiske ord. I årene som fulgte gjorde han akkurat det jeg forutså. Og som statsledere og politikere også burde forutsett og tatt konsekvensene av. 
 
Land som har gjort seg avhengig av russisk gass og olje har oversett at de har skapt et rikere Russland med råd til opprustning og våpen som i en gitt situasjon kan bli rettet mot dem selv. Eller mot Russlands nærmeste naboer som f.eks. Ukraina. Et Ukraina som har kvittet seg med Quislingene som underkastet seg Russland, og har valgt å begynne på vegen mot demokrati og en posisjon som egen selvstendig og uavhengig stat.

Men et slikt fritt og uavhengig Ukraina er mer enn Putin kan tåle. Putins mål er et "Stor-Russland". Eller la oss si et Sovjetsamvelde under nytt navn. I 2014 annekterte han  halvøya Krim som etter Sovjetunionens oppløsning hadde tilhørt Ukraina.

Laber reaksjon etter tyveriet av Ukraina
De internasjonale reaksjonene var ikke sterkere enn han hadde regnet med - og slett ikke sterkere enn han kunne leve med. Dette gav ham blod på tann og slik han så det, frie hender til ny ekspansjon - som f.eks. mot Ukraina.

Den tidligere KGB-agenten ser seg selv som den som skal gjenopprette det som "gikk galt" under Gorbatsjov og Jeltsin. Han har åpenbart et messiansk selvbilde. Han er frelseren. Han er den som forstår mer og ser lenger. Og han er den som kan sette handling i stedet for ord og gjennomføre de forsettene han har satt seg uten hensyn til moral eller andres lidelser. Han lyver når det er formålstjenlig.

Undervurdert i alle år
Denne mannen har NATO og USA undervurdert systematisk i nærmere 20 år. I den siste tiden har de sett katastrofen komme, men har ikke helt trodd på den. De har vært naive til det var for sent.

Nå har Putin vist sitt sanne jeg. Han beviser at han er en politisk neandertaler - med tro på vold og uten evne til troverdig dialog. Inngåtte avtaler betyr lite - eller rettere sagt, ingen ting! Det får Ukraina nå lide for. 

Mannen fra fortiden
En hel verden er nå i sjokk. Det man trodde ikke ville - eller kunne - skje, har skjedd. Den tidligere KGB-agenten - mannen fra fortiden - har satt i verk et storstilt militært angrep mot et fredelig naboland. Mennesker dør eller tvinges på flukt, materielle verdier ødelegges, redsel, nød og sult ødelegger livet til mer enn 40 millioner mennesker. Og på toppen av alt truer han med atomvåpen!

Men dette plager ikke Vladimir Vladimirovitsj Putin. Han er en sann despot. Andres lidelse betyr ikke noe. Selv sitter han trygt bak murene i Kreml mens Russiske soldater dør og russiske våpen sprer død og lidelse i det landet han mener ikke har historisk rett til å være en egen selvstendig nasjon.

En forferdelig urett er allerede skjedd.

Nå bør vestlige ledere spørre seg: Vil despoten Putin stanse der?

Kay Olav Winther d.e.







 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vandalene vil rive Y-blokka

Man skulle tro at Høyre var et parti med sans for historie og kultur. Men det er altså ikke tilfelle. Fagmiljøer, kunst-, arkitektur- og historie-eksperter samt kulturbevisste enkeltpersoner vil bevare Y-blokka som er et helt sentralt element i arkitekt Erling Viksjøs regjeringskvartal. Men Høyre vil rive. Fagfolk over hele verden steiler, og finner det utrolig at en sivilisert nasjon vil rive et slikt monumentalt byggverk. Men den Høyre-ledede regjeringen holder hardnakket på sitt. Y-blokka skal bort. Picassos og Nesjars kunst får man heller ta vare på på annen måte. Her går Høyre i bresjen for å anrette uopprettelig skade på et enestående kunstverk som andre land ville betalt i dyre domme for å ha. Kommunalminister  Monica Mæland er en standhaftig dame. Åpenbart uten evne til å la seg overbevise av og gi etter for motargumenter. Har hun bestemt seg, så har hun bestemt seg - uanset hvor skjebnesvangert gal hennes bestemmelse er. Trolig mener hun at ettergivenhet er svakhet. Hun se

Strøm på avveier

Norge er et land langt mot nord. Vi har vinter 5 måneder i året - ofte mer. Det gir oss mange utfordringer som andre land er spart for. Det er f. eks. kaldt her. Selv om vi bygger boliger som er tilpasset det barske klimaet vi lever i, må vi varme opp boligene våre hele vinteren - og mange ganger både om høsten og våren i tillegg. Dette forsøker vi å gjøre så miljøvennlig som mulig. Derfor har vi i stor utstrekning brukt elektrisitet til oppvarming i tilegg til lys og drift av elektriske maskiner i husholdningen. Mange boliger er til og med bygd uten mulighet for vedfyring eller bruk av vannbåren varme. De som bor der, er avhengig av strøm. Norsk elektrisitet er - og har i uminnelige tider vært - produsert ved hjelp av vannkraft. Det er en fornybar ressurs. Og produksjonen og forbruket forurenser lite. Oppvarming ved bruk av elektrisk strøm er altså en vinn-vinn-situasjon i Norge. Fordi elektrisk strøm er så ren og fourenser så lite, har vi funnet ut at den med fordel kan erstattet f.e