Korrupte politikere - eller?

Den ene stortingsrepresentanten etter den andre må erkjenne at de har misbrukt ordningen med statlige pendlerleiligheter.

De har bedt om - og mottatt - leiligheter og skattefordeler de ikke skulle ha hatt. Noen har til og med brukt fantasi og stor oppfinnsomhet for å få det til å se ut som om de trengte et sted å bo selv om de eide både hus og hjem i overkommelig nærhet av Stortinget.

Provoserer

At den "jevne mann og kvinne" blir forarget over slike forhold, er ikke til å bli forundret over. At personer som urettmessig er dømt for svindel med NAV-ytelser, blir ekstra opprørt, er også lett å forstå. De ser det som bevis på at det fortsatt er forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Politikerforakt

At pendlerboligsakene har bidratt til politikerforakt og mistillit til det representative politiske systemet er utvilsomt. 

På enkelte - riktignok mindre seriøse! - nettsteder florerer kritikken, beskyldningene  og hatytringene. Stortingsrepresentanter blir en bloc beskyldt for å være korrupte idioter som bare tenker på å "berike si egen ræv" som en uttrykte det.

Forakten er grenseløs, og ikke sjelden dukker det opp krav om at det representative folkestyret bør erstattes med et bedre system.

Trussel mot demokratiet

Politikerforakt er alvorlig. Den er en trussel mot vårt demokratiske styresett. Det var politikerforakt som førte Quisling ut av Bondepartiet og fikk ham til å stifte Nasjonal Samling; et parti som skulle være basert på førerprinsippet, og som skulle arbeide for å bytte ut det representative demokratiet i Norge med "gode menn" under en sterk, visjonær høvdings ledelse.

Mediene bidrar

Mediene gjør ikke saken bedre. Ærgjerrige journalister nøyer seg ikke med spørsmål og svar, men overgår hverandre i insinuasjoner og impertinente hentydninger og underbygger menigmanns oppfatning av at det sikkert ligger mer snusk gjemt i krokene, og at politikerne er falske og korrupte og bare innrømmer det som det ikke er mulig å holde skjult.

 

Mediene skal være kritiske. De skal grave - og spørre. De skal avkle tilslørte løgner og bringe sannheten for en dag.  

 

Men de skal ikke skape sin egen virkelighet og sin egen "sannhet". Verken direkte eller indirekte.

 

Hvordan har misbruket kunnet pågå?

Det er mer enn merkelig at ingen medier  - og ingen våkne journalister - har spurt hvordan det kan ha seg at så mange politikere fra ulike partier har misbrukt pendlerbolig-ordningen. Hva er forklaringen på at så mange har fått en gratis, skattefri bolig som de "ikke har krav på"? 

 

Skyldes det grådighet og mangel på moral og magemål? Er boligene fordelt på lykke og fromme? 

 

Hvordan kan det f.eks. ha seg, at en representant får vite at vedkommende ikke oppfyller kravene, men straks etter kan legge fram bevis på at kravene er oppfylt likevel?  Er det ikke ført kontroll?

 

Bare gjort som andre før dem?

Eller er forklaringen rett og slett den at dagens politikere uforvarende har gått inn i en tradisjon? At de har gjort som generasjoner av politikere før dem? At både politikerne - og de som deler ut boliger - har arvet ordningen og rådende praksis, og videreført dem uten motforestillinger? 

 

Ordningen med pendlerboliger er innført for at de som er valgt til landets fremste og viktigste ombud, uten unødvendige hindringer skal kunne utføre sin gjerning til beste for land og folk. Kan det være at såvel folkevalgte som administrasjon har betraktet pendlerboligene som del av den "godtgjøringen" - eller tilretteleggingen - som staten yter den som trer ut av sin sivile stilling og stiller seg til rådighet for fellesskapet? At det m.a.o. i praksis ikke først og fremst har vært spørsmål om avstand hjemmefra til Stortinget, men om et hensiktsmessig bosted nær arbeidsstedet?

 

Har medier og journalister aldri spurt seg om hvor mange politikere som i tidligere tider har gjort som alle dem som nå går spissrotgang i mediene? Og hvis dette er en nedarvet  praksis, hvorfor nådeløst dømme dagens politkere for at de har fortsatt en årelang, nedarvet tradisjon?

 

Nådeløse medier og kritisk offentlighet

Er dagens "misbrukere" "avslørt" fordi vi i dag lever i et åpnere samfunn med lys på de innerste kroker? Er forklaringen, og mangelen på motforestillinger, at dagens medier - både redaktørstyrte og såkalt sosiale - halser i flokk etter samme bytte og i mindre grad bruker tid og krefter på historiske sammenhenger, samfunnsanalyse og på å veie for og i mot?

 

Holde sin sti ren

Folkevalgte representanter bør ikke levere fiktive reiseregninger! Folkevalgte representanter bør heller ikke levere erklæringer og attester som er mer preget av ønske om å spare skatt enn av å gi et riktig bilde av den faktiske situasjonen! Slike handlinger er kritikkverdige - og kan i ekstreme tilfeller være lovstridig og avsløre sviktende etikk. Det er uomtvistelig!

 

Ingen fast arbeidstid

Men la oss huske: Stortingsrepresentanter har lange, sene og slitsomme møter. Dokumenter skal leses og drøftes. Stortingsrepresentanter reiser landet rundt og holder foredrag. De er på befaringer og har møter med myndigheter og velgere. Dagen etter skal de møte velorienterte og våkne  til komitearbeid eller i Stortingets plenum.

 

Urimelig?

Er det da så urimelig at en stortingsrepresentant disponerer en leilighet i gangavstand fra Stortinget selv om vedkommende har bolig mindre enn 4 mil fra Stortinget? Hvis du kommer til Oslo S klokka 12 på natta, er det langt til Ski  - selv med drosje.

 

Er det i det hele tatt urimelig at den som har stilt seg til disposisjon som folkets ombud, gis en leilighet i nærhet av arbeidsplassen - altså Stortinget? 

Svaret på disse spørsmålene er ikke bare svar på hvor mye en stortingspolitiker skal tjene og hvilke goder vedkommende skal nyte. Eller om det skal være forskjell på folk. Det er like mye et svar på hvordan vi vurderer vårt representative folkestyre, Stortinget som institusjon og de representantene som folket i valg har sendt dit. Og ikke minst: Et svar på hvilke arbeidsforhold vi vil sikre at de har.

Egalitet er et gode

I Norge liker vi ikke sosiale forskjeller. Vi setter ikke våre ledere på en pidestall. Vi kaller hverandre ved fornavn og mener at alle er av samme verdi. At vi alle er "like gode".

Norge er et av verdens mest egalitære samfunn! Dette er en umistelig verdi ved det norske samfunnet. For alle er av samme verdi! Ingen er bedre eller mer verdt enn andre! Det er et verdisyn vi må bevare!

Noen oppgaver er viktigere enn andre

Men det må ikke hindre oss i å se og ta konsekvensen av at noen får seg tildelt viktigere oppgaver i samfunnet enn andre. Våre folkevalgte er folkets fremste ombudsmenn og -kvinner. De må sikres optimale arbeidsforhold. 

 

Hvis det kun kan skje ved at de tilstås goder som vi andre ikke har, må vi tåle det. Slik forskjellsbehandling er ikke urettferdig. Den er en følgeriktig konsekvens at vi har ulike oppgaver å løse. Og noen oppgaver er uomtvistelig viktigere enn andre. For land og folk. Det vil si: For oss alle sammen!

Nedvurdering av politikere et faresignal

I jakten på politikere som har forsyndet seg mot reglement eller lovverk, har mediene gjort det å disponere en pendlerbolig for stortingsrepresenter til noe mistenkelig i seg selv. Ja, ikke bare det. Selve det å være folkevalgt er blitt stigmatisert. 

 

Sett i sammenheng med Rødts høyrøstede kamp for å redusere stortingsrepresentantenes lønn, er dette en betenkelig nedvurdering av politikkens verdighet og betydning.

 

Tviler man på at det er slik, bør man ta en tur innom de nettstedene hvor nettrollene, Trumpianerne og tilhengerne av visse tvilsomme partier utfolder seg. Der er politikerforakten uten grenser.

 

Gjenopprett respekten for politikken og politikerne

Jeg hevder ikke at de redaktørstyrte mediene er skyld i all denne forakten. Den næres nok også av andre. Men den ubalanserte, ensidige kritikken i de presumptivt seriøse mediene bidrar. Den er med på å legitimere politikerforakten.

 

Mediene skal være kritiske. Men de skal også være samfunnsbevisste! Ansvarsfulle medier bør være balanserte og saklige.

Ikke førkrigstiden igjen

Nå er tiden kommet for å bidra til å gjenopprette respekten for politikken og politikerne. Ikke ved å unngå å slå ned på reelt misbruk eller brudd mot lover og bestemmelser, men ved å gi problemene rimelige dimensjoner. Og ved å balansere kritikken med insiktsfull omtale av den betydningen våre styrende organer og politikere har for bevaringen av et fritt, opplyst folkestyrt samfunn.

Alternativet er åpenbart. Politikerforakten brer om seg. Folkestyret slik vi kjenner det, er under press. Smitten fra Trumps USA er mer omseggripende enn mange ser ut til å være villige til å innse.

Mediene må ta et valg: Skal de ensidig jage etter opplags- og klikk-økende "skandaler" , eller skal de ivareta sine oppgaver som seriøse samfunnsaktører? 

Valget må de ta mens det ennå er tid. Når populismen og politikerforakten har fått fotfeste i det brede lag, er det for sent - både for mediene og for oss alle sammen. 

Det har skjedd før!

La oss slippe å ende der igjen!

Kay Olav Winther d.e.

 

 

 

 

Korrupt betyr fordervet eller råtten. Begrepet brukes filologisk om tekst med betydning forvansket