Gå til hovedinnhold

Innlegg

Krigen i Afghanistan er en borgerkrig

Krigen i Afghanistan er en borgerkrig. En konflikt som må løses internt.   USAs og NATOs nærvær i Afghanistand var en okkupasjon. At okkupantene trekker seg ut, er egentlig en gledelig begivenhet. At Taliban har overtatt maktet og vil opprette et islamsk styre, et khalifat styrt etter sharia og ledernes religiøse fordommer og forgodtbefinnende, vil være en tragedie for mange afghanere.    Menneskerettighetene vil bli krenket, kvinner og jenter vil bli underkuet, mange vil bli drept og enda mange flere vil rømme - eller forsøke å rømme - landet. For milioner av afghanere vil talibanstyret oppleves som et helvete på jord. Men det dreier seg om et internt afghansk forhold. Skal Talibans terrorregime bekjempes, må det bekjempes av afghanerne selv. Verken USA eller NATO  - eller noen annen fremmed makt har rett til å invadere Afghanistan for å bekjempe de religiøse fanatikerne som nå har makten. Hvis noen skulle øve modererende innflytelse på Taliban, måtte det være FN. Ikke ved våpenbruk o
Nylige innlegg

22. juli

I dag er det 10 år siden bomben gikk av i regjeringskvartatelet og 69 unge mennesker ble skutt og drept og hundretalls flere ble skadd og traumatisert på Utøya.   Udåden ble forøvet av en feig, stormannsgal person med et labilt sinnelag og forkvaklede ideer om at partiet, institusjonen og personene han forsøkte å tilintetgjøre, hadde gjort seg skyldig i landsvik og satt det norske folk og norsk kultur i fare ved å gi muslimer adgang til landet.   Han så på seg selv som en kriger og redningsmann. Han ville "befri oss" og redde oss fra undergangen. Derfor måtte unge mennesker med "foræderske" meninger dø.    Det er sagt at terroristen handlet av ondskap. Men han handlet ikke for å gjøre ondt. Han ville redde oss fra vår egen svakhet og vårt eget svik. Han påtok seg rollen som redningsmann og Mesias fordi vi selv, etter hans mening, var forblindet og tilskyndet en utvikling som ville bringe Norge i fortapelsen.   Han hadde ikke lenger noen tro på at folket og de demokr

Idrett er politikk!

Rosenborgtrener Åge Hareide mener at man ikke bør blande idrett og politikk. I hvert fall ikke "på måten det er blitt gjort den siste tiden". " Jeg går ut mot bruk av fotballen til alle typer markeringer" har Hareide uttalt til TV2.   Det høres tilforlatelig ut, men er det det? Bør idrett og politikk holdes adskilt? Bør fotballen holdes fri for "alle typer markeringer"? Det man har gjort "den siste tiden" er å flagge og aksjonere for "Pride". Essensen i aksjonen er å påvirke; påvirke for å sikre at homoseksuelle og lesbiske aksepteres i samfunnet på lik linje med heteroseksuelle.    Er dette politikk? Ja, det er politikk. Akkurat som diskriminering og kamp for å beholde eller opparbeide diskriminerende holdninger er politikk. Motstand mot å blande idrett og fotball, er også politikk! Hareide driver derfor politikk når han tar avstand fra at fotballen gir rom for kamp mot diskriminering av homoseksuelle og lesbiske. Politikk er ikke ba

Støre versus Slagsvold Vedum versus Lysbakken

Senterpartiet har bestemt at deres leder er kandidat til statsministerposten i en eventuell regjering hvor partiet skal delta. Det har fått mediene til å gå i spinn. De mest fantasifulle betrakter nominasjonen av Slagsvold Vedum som mistillit mot Arbeiderpartiets statsministerkandidat, Jonas Gahr Støre. De litt mer edruelige mener at Senterpartiet nå har skapt problemer for et rød-grønt samarbeid ved å kreve statsministerjobben. Senterpartiet ligger godt an på meningsmålingene. Bør ikke et parti i framgang med rette kunne kreve lederposisjonen i en eventuell regjering? Og vil Arbeiderpartiet finne seg i dette? Er ikke hensikten med å nominere Slagsvold Vedum som statsministerkandidat, å henvise Jonas og Arbeiderpartiet til en vanlig statsrådpost i en Senterpartiledet regjering? Vil Arbeiderpartiet - som tross alt er det største partiet i en eventuell rødgrønn allianse - finne seg i å spille annenfiolin mens Slagsvold Vedum tar jobben som konsertmester? Forvirringen i mediene er stor -

Griseri - stopp dyreplagerne

Dyr i fangenskap skal ha det godt. De skal ha god plass og ha rene og lyse omgivelser. Og de skal selvfølgelig aldri gå sultne, men regelmessig få vann og mat. Dette burde være selvfølgeligheter.  Det er det ikke for alle. Enkelte som holder dyr, har åpenbart ikke respekt for dyrene. Eller de mangler evne til å gi dyrene det stellet de har krav på. Slike personer må straffes. Ved gjentatte overtredelser må de fratas retten til å holde husdyr. Dyrene er viktigere enn bondens levevei og økonomi. Dyreeiere som plager dyr ved hensynsløshet eller forsømmelse må straffes! Og fratas retten til å holde dyr for alltid. De har vist at de er uegnet. Dyr er individer. Ikke ting. Noen vil påstå at dette er en banal selvfølgelighet. Dessverre tar de feil. Grundig feil. Det fins dyreeiere som behandler dyr med likegyldighet og uten sympati og medfølelse. Og respekt! Det fins personer som utsetter dyr for smerte og stiller seg likegyldig til dyrs lidelser. I Sverige ble det nylig kjent at et velr

Sommerhytta: Utnyttelse av troskyldige deltakere

Når man skal arrangere konkurranser, må man ha klare, omforente kriterier for hva som er rett og galt, hva som er bra og dårlig.   Man kan ikke vurdere prestasjoner med egen magefølelse og smak som målestokk og fasit.    Fjernsynet har tidligere vist konkurranser i hagedyrking - åpenbart helt uten kriterier for hva som er godt og dårlig, riktig og galt arbeid. Subjektiv vurdering har avgjort hvem som har gått seirende ut av konkurransen. Med andre dommere ville resultatet høyst sannsynlig blitt et annet.   Sommerhytta er et populært underholdningsprogram på TV2 Det har gått over flere sesonger. Nye par har år om annet gitt seg i kast med å fullføre innredningen av nybygde sommerhytter i håp om å gå seirende ut av konkurransen. For premien er formidabel: En hytte i fleremillionersklassen.   Jeg har sett på alle foregående sesonger, men har likt stadig dårligere det jeg ser. Optimistiske personer som som ser seg som framtidige eiere av hytta de jobber med, legger seg i selen, og sliter o

Er demagogi løsningen på Frps problemer?

Fremskrittspartiet har valgt ny leder. Sylvi Listhaug overtar roret etter Siv Jensen som med sitt regjeringsprosjekt minimerte partiet. For seint oppdaget hun - eller ville hun innse - at partiets velgere ikke ønsket politisk innflytelse, men armslag til å mene sterkt og fritt og høylydt om alt mellom himmel og jord. Velgerne forsvant, og Siv Jensen - som fikk Fremskrittspartiet inn i Erna Solbergs regjering - trakk skyndsomt partiet ut for å markere seg som opposisjonspolitiker. Men velgerne er ikke dumme - i alle fall ikke alle sammen. De kjente lusa på gangen og flyktet i flokk til andre partier. Ikke så rent få valgte Senterpartiet, mens de mer rabiate og uforsonlige søkte til alternativer lenger ute på høyresiden. Skal vi tro kommentarfeltene på nettstedene Resett og Document.no, finner overraskende mange av flyktningene fra Fremskrittspartiet seg til rette i "sørlandspartiet" Demokratene som ble grunnlagt av den tidligere Fremskrittsparti-koryfeen Vidar Kleppe , og som