Griseri - stopp dyreplagerne

Dyr i fangenskap skal ha det godt. De skal ha god plass og ha rene og lyse omgivelser. Og de skal selvfølgelig aldri gå sultne, men regelmessig få vann og mat.

Dette burde være selvfølgeligheter.  Det er det ikke for alle. Enkelte som holder dyr, har åpenbart ikke respekt for dyrene. Eller de mangler evne til å gi dyrene det stellet de har krav på. Slike personer må straffes. Ved gjentatte overtredelser må de fratas retten til å holde husdyr. Dyrene er viktigere enn bondens levevei og økonomi.

Dyreeiere som plager dyr ved hensynsløshet eller forsømmelse må straffes! Og fratas retten til å holde dyr for alltid. De har vist at de er uegnet.

Dyr er individer. Ikke ting. Noen vil påstå at dette er en banal selvfølgelighet. Dessverre tar de feil. Grundig feil. Det fins dyreeiere som behandler dyr med likegyldighet og uten sympati og medfølelse. Og respekt!

Det fins personer som utsetter dyr for smerte og stiller seg likegyldig til dyrs lidelser. I Sverige ble det nylig kjent at et velrennomert, stort svensk firma skoldet fjærfe uten å slakte dem først. Dyrene ble altså skoldet i levende live. 

 

Det er så grotesk at man kvir seg for å ta det inn over seg. Men det er sant.  

Jeg nøler ikke med å kalle mennesker som utsetter dyr for slik behandling, for følelsesmessig avstumpede. Men man trenger ikke gå til Sverige eller andre land, for å finne eksempler på mishandling av dyr.

Fjernsynet har flere ganger vist filmer som klart viser hvordan griser i fangenskap blir utsatt for vold og må leve under uverdige forhold. Syke dyr ligger i grisemøkka og spreller eller aker rundt uten å kunne gå.

Mange er blitt opprørt av dyreplageriet. Det er bra. Forargelsen bør bli så sterk at den fører til konsekvenser for dem som er ansvarlige for dyreplageriet. Og et vanntett system som hindrer gjentakelse.

Dokumentasjonen er foretatt med skjult kamera. Noen er mer opptatt av dokumentasjonsmetoden enn av dyreplageriet. De stiller spørsmål ved om det er etisk forsvarlig å avsløre overgrep med skjult kamera. Er ikke det å lure seg innpå folk under falske foregivender, og avsløre deres misgjerninger i dølgsmål, egentlig uetisk? 

 

Slik dreier de oppmerksomheten fra det åpentbart uetiske ved dyreplageri, til det påstått uetiske ved å avsløre dyreplageri og overgrep ved hjelp av Wallraffing.

Den som er opprørt over metoden, bør spørre seg om hva det kan komme av at tilsynsmyndighetene som fører varslede kontroller i full åpenhet, ikke har avslørt de kritikkverdige forholdene. Kastrering (gjelding) uten bedøvelse er sikkert mer utbredt i grise-bransjen enn man liker å tenke på. Tror noen at slik gjelding blir utført mens mattilsynet er tilstede? Hvordan skal mattilsynet i etterkant kunne påvise at griser er blitt gjeldet uten bedøvelse?

 

Bruk av veterinær koster penger. Og hvem vet, kanskje kan syke dyr komme seg igjen og bli kjøttmat og koteletter? Fristelsen til å se mellom fingrene med dyrenes plager, kan åpenbart være til stede.

 

Det diskuteres om  mattilsynet bør foreta uanmeldte kontroller hos bønder som holder husdyr - f.eks. hos grisebønder.

Diskusjonen er egentlig meningsløs. Selvfølgelig må inspeksjoner være uanmeldte, og besøksrutiner må være tilfeldige og umulig å gjette seg fram til.

Og mindreverdig dyrevelferd, overgrep og forsømmelser må ikke bare påtales, men straffes - først med betydelige bøter og krav om utbedringer. Ved gjentakelse må retten til å holde dyr trekkes tilbake.

Som sagt: Hensynet til dyrene må veie tyngre enn bondens økonomi. Griser - og alle andre dyr - må ha gode inneforhold og anledning til å gå ute og utfolde seg i samsvar med sin egenart. 

Den som ikke kan by dyrene slike forhold, må innse at man ikke har - eller kan skaffe til veie - det som trengs for dyrehold i et land med slike krav til dyrevelferd som vi finner det riktig å stille. 

 

Norge skal være et land med høy moralsk og etisk standard. Da kan vi ikke gå på akkord med med kravene til hvordan våre husdyr skal ha det.

Og skulle noen spekulere i å ignorere eller ta lett på velferdskravene, må de lukes ut og nektes å holde dyr. Det vil både bondestanden, den vanlige konsument - og ikke minst dyrene!  - ha fordel av.

Men det haster. Dyrene fortjener hurtig handling. De har ventet altfor lenge allerede!

Kay Olav Winther d.e.