Gå til hovedinnhold

De svenske jentene har overtatt seierspallen

De norske skijentene har dominert skisporten i mange år. De har vært best på sprintdistansene og de lengre løpene. Nå er det norske hegemoniet i sprintsporet over. Svenskene har overtatt.
Det er litt stusselig å se på sprintfinaler uten norske farger, men at nordmennene ikke vinner alt de deltar i, er bra. Interessen for langrenn utenfor Norden, avhenger av deltakere fra mange land er med. Bred oppslutning, og deltakere fra ulike land i tetskiktet, er en forutsetning for publikumsoppslutning og fjernsynsdekning.

At andre land enn Norge får plass på seierspallen, er m.a.o. bra for interessen, rekrutteringen og skisportens framtid. For hvem tar seg bryderiet med å arrangere skirenn hvis skisporten er en norsk paradegren hvor norske deltakere vinner det som er å vinne?

Jeg har nettopp sett på skisprint fra Dresden. Det var et spektakulært tilbud til flere enn fjernsynsseerne. Skisporten har sine metropoler, og sitt faste publikum. Ved å legge skiløp til byer rundt i Europa, øker man skiinteressen og gir nye befolkningsgrupper mulighet til å se skirenn på nært hold.

At Sverige vant tredobbelt i kvinneklassen, var kanskje i overkant, men samtidig et krystallklart budskap til arrangører og tilskuere om at skisprint for damer ikke er en spesial-øvelse for  norske utøvere. Svensker, tyskere, russere, amerikanenere, finske og damer fra andre land med snø og kulde er velkomne i sporet og opp på seierspallen.

Skjønt natursnø og kulde er ikke lenger en forutsetning for å arrangere skirenn - verken trening eller konkurranser. Snøkanonene lager snø, og sprintrenn kan legges der folk befinner seg, eller lett kommer til. Byløp trekker trolig publikummere som aldri ville søkt vinteropplevelser på natursnø ute i ville skauen.

Sprintløp på kunstsnø i bykjerner og parker, er ingen trussel mot eller fare for tradisjonelle langdistanseløp i skog og mark. Det er et utmerket supplement, og kan bidra til å vekke sansen for skikonkurranser hos personer som ellers aldri ville fått kontakt med skisporten -verken som deltakere eller publikummere.

Norske skiløpere har behersket de relativt nye sprintgrene med overbevisende evne til å tilpasse seg nye utfordringer. Men akkurat nå er vi nede i en bølgedal. Svenskene dominerer, og europere og amerikanere følger hakk i hel.

Det vil ikke overraske meg om de norske jentene blir uten medaljer på sprintøvelsene under VM i Seefeld i slutten av februar. Trist for norske utøvere og patrioter, men kanskje bra for skisporten.

Derfor kan selv en nærmest fanatisk patriot som meg hilse de svenske jentenes framgang velkommen.
Lykke til Stina Nilsson og "det svenska kei-gjänget". Det var på tide at dere våknet. Nå håper jeg at finnene, tyskerne, russerne og alle de andre følger i deres skispor! Det vil bety et kraftig skyv framover for skisporten. Så får de norske hvile på sine laurbær en stund før de kommer fryktelig tilbake.

Kay Olav Winther d.e.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jensen-saken strider mot folks rettferdighetssans

Jeg er redd. Jeg er redd fordi jeg åpenbart bor i et land uten rettssikkerhet. Et land hvor man kan bli dømt til fengsel i 21 år uten at det foreligger håndfaste beviser på skyld. I en rettsstat skal man dømmes for det gale man bevislig har gjort. Man skal ikke dømme folk, eller utmåle ekstra streng straff, for å skremme andre fra å bryte loven. Sannsynlighetsovervekt er en subjektiv vurdering. Å dømme noen til å sone lovens strengeste straff uten bevis og på grunnlag av indisier og sannsynlighetsovervekt, er et alvorlig angrep på rettssikkerheten. Jeg vet ikke hvordan retten har tenkt i sitt lønnkammer, men det virker som om det har vært overveiende viktig å felle Jensen og gi ham maksimal straff. Det er som om politi og påtalemakt har ønsket å demonstrere ut over enhver tvil at man ikke legger fingrene i mellom når delinkventen er en av deres egne. 21 år for det Eirik Jensen er mistenkt og anklaget for, er en helt urimelig straffeutmåling. Det er samme straff som ble gitt til a

Vandalene vil rive Y-blokka

Man skulle tro at Høyre var et parti med sans for historie og kultur. Men det er altså ikke tilfelle. Fagmiljøer, kunst-, arkitektur- og historie-eksperter samt kulturbevisste enkeltpersoner vil bevare Y-blokka som er et helt sentralt element i arkitekt Erling Viksjøs regjeringskvartal. Men Høyre vil rive. Fagfolk over hele verden steiler, og finner det utrolig at en sivilisert nasjon vil rive et slikt monumentalt byggverk. Men den Høyre-ledede regjeringen holder hardnakket på sitt. Y-blokka skal bort. Picassos og Nesjars kunst får man heller ta vare på på annen måte. Her går Høyre i bresjen for å anrette uopprettelig skade på et enestående kunstverk som andre land ville betalt i dyre domme for å ha. Kommunalminister  Monica Mæland er en standhaftig dame. Åpenbart uten evne til å la seg overbevise av og gi etter for motargumenter. Har hun bestemt seg, så har hun bestemt seg - uanset hvor skjebnesvangert gal hennes bestemmelse er. Trolig mener hun at ettergivenhet er svakhet. Hun se

Putin - mannen fra fortiden

Enkelte observatører mener at Vladimir Putin i løpet av årene som russisk president har utviklet en personlighetsforstyrrelse. Mye tyder på at det er riktig. Men Putin har aldri vært en person med en stabil psyke og et demokratisk sinnelag. Allerede da han tiltrådte Russlands høyeste embete for første gang, var det klart at han var en person med ubgrensede personlige ambisjoner og overdreven tro på egen fortreffelighet. For alle som ville se, var det åpenbart at den tidligere KGB-agenten ikke ville sky noen midler for å beholde makten selv om hans funksjonsperioder løp ut, og at Russland under hans styre ville kunne bli en fare for såvel tidligere bundsforvandter som naboer. Ikke vanskelig å forutsi I januar 2008 skrev jeg innlegget "Putins Russland - en uberegnelig nabo" på min daværende blogg. I blogginnlegget pekte jeg på at Sovjetunionen likte å rasle med sablene, men holdt seg i ro. Russland under Vladimir Vladimirovitsj Putin derimot "gir ikke ved dørene. Etter en