Gå til hovedinnhold

De svenske jentene har overtatt seierspallen

De norske skijentene har dominert skisporten i mange år. De har vært best på sprintdistansene og de lengre løpene. Nå er det norske hegemoniet i sprintsporet over. Svenskene har overtatt.
Det er litt stusselig å se på sprintfinaler uten norske farger, men at nordmennene ikke vinner alt de deltar i, er bra. Interessen for langrenn utenfor Norden, avhenger av deltakere fra mange land er med. Bred oppslutning, og deltakere fra ulike land i tetskiktet, er en forutsetning for publikumsoppslutning og fjernsynsdekning.

At andre land enn Norge får plass på seierspallen, er m.a.o. bra for interessen, rekrutteringen og skisportens framtid. For hvem tar seg bryderiet med å arrangere skirenn hvis skisporten er en norsk paradegren hvor norske deltakere vinner det som er å vinne?

Jeg har nettopp sett på skisprint fra Dresden. Det var et spektakulært tilbud til flere enn fjernsynsseerne. Skisporten har sine metropoler, og sitt faste publikum. Ved å legge skiløp til byer rundt i Europa, øker man skiinteressen og gir nye befolkningsgrupper mulighet til å se skirenn på nært hold.

At Sverige vant tredobbelt i kvinneklassen, var kanskje i overkant, men samtidig et krystallklart budskap til arrangører og tilskuere om at skisprint for damer ikke er en spesial-øvelse for  norske utøvere. Svensker, tyskere, russere, amerikanenere, finske og damer fra andre land med snø og kulde er velkomne i sporet og opp på seierspallen.

Skjønt natursnø og kulde er ikke lenger en forutsetning for å arrangere skirenn - verken trening eller konkurranser. Snøkanonene lager snø, og sprintrenn kan legges der folk befinner seg, eller lett kommer til. Byløp trekker trolig publikummere som aldri ville søkt vinteropplevelser på natursnø ute i ville skauen.

Sprintløp på kunstsnø i bykjerner og parker, er ingen trussel mot eller fare for tradisjonelle langdistanseløp i skog og mark. Det er et utmerket supplement, og kan bidra til å vekke sansen for skikonkurranser hos personer som ellers aldri ville fått kontakt med skisporten -verken som deltakere eller publikummere.

Norske skiløpere har behersket de relativt nye sprintgrene med overbevisende evne til å tilpasse seg nye utfordringer. Men akkurat nå er vi nede i en bølgedal. Svenskene dominerer, og europere og amerikanere følger hakk i hel.

Det vil ikke overraske meg om de norske jentene blir uten medaljer på sprintøvelsene under VM i Seefeld i slutten av februar. Trist for norske utøvere og patrioter, men kanskje bra for skisporten.

Derfor kan selv en nærmest fanatisk patriot som meg hilse de svenske jentenes framgang velkommen.
Lykke til Stina Nilsson og "det svenska kei-gjänget". Det var på tide at dere våknet. Nå håper jeg at finnene, tyskerne, russerne og alle de andre følger i deres skispor! Det vil bety et kraftig skyv framover for skisporten. Så får de norske hvile på sine laurbær en stund før de kommer fryktelig tilbake.

Kay Olav Winther d.e.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ulv

I mange år hadde vi ikke ulv i Norge. Tilsynelatende var det ingen som savnet den. Folk gikk trygt på tur i skogen, og sauebøndene slapp smalen på beite. Gaupe og bjørn tok noen sauer, men stort sett fikk saueflokkene gå i fred Så kom det igjen ulv i norske skoger - og landbruksområder. Når et land får ulv etter å ha vært uten ulv noen tiår, er det to sannsynlige forklaringer: Ulv er satt ut. Eller den er innvandret. Den ulven vi har i dag, er ikke norsk. Det er like fremmed i norsk natur som villsvin og mårhunder og andre dyr som krysser landegrensene og inntar nye habitater. Myndighetene har erklært mårhund og villsvin som fremmede arter og uønsket i Norge. Hvorfor vil vi ha ulv? Enkelte villdyr-entusiaster mener at ulven hører hjemme i Norge fordi vi tidligere har hatt viltlevende ulvestammer i vårt land. Ulven som art hører altså hjemme i vår natur, hevder de. Av den grunn bør vi nå akseptere etterkommere etter importert ulv for å gjenopprette en ny norsk ulvestamme. Ogs

Korrupte politikere - eller?

Den ene stortingsrepresentanten etter den andre må erkjenne at de har misbrukt ordningen med statlige pendlerleiligheter. De har bedt om - og mottatt - leiligheter og skattefordeler de ikke skulle ha hatt. Noen har til og med brukt fantasi og stor oppfinnsomhet for å få det til å se ut som om de trengte et sted å bo selv om de eide både hus og hjem i overkommelig nærhet av Stortinget. Provoserer At den "jevne mann og kvinne" blir forarget over slike forhold, er ikke til å bli forundret over. At personer som urettmessig er dømt for svindel med NAV-ytelser, blir ekstra opprørt, er også lett å forstå. De ser det som bevis på at det fortsatt er forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Politikerforakt At pendlerboligsakene har bidratt til politikerforakt og mistillit til det representative politiske systemet er utvilsomt.  På enkelte - riktignok mindre seriøse! - nettsteder florerer kritikken, beskyldningene  og hatytringene. Stortingsrepresentanter blir en bloc beskyldt for

Putin - mannen fra fortiden

Enkelte observatører mener at Vladimir Putin i løpet av årene som russisk president har utviklet en personlighetsforstyrrelse. Mye tyder på at det er riktig. Men Putin har aldri vært en person med en stabil psyke og et demokratisk sinnelag. Allerede da han tiltrådte Russlands høyeste embete for første gang, var det klart at han var en person med ubgrensede personlige ambisjoner og overdreven tro på egen fortreffelighet. For alle som ville se, var det åpenbart at den tidligere KGB-agenten ikke ville sky noen midler for å beholde makten selv om hans funksjonsperioder løp ut, og at Russland under hans styre ville kunne bli en fare for såvel tidligere bundsforvandter som naboer. Ikke vanskelig å forutsi I januar 2008 skrev jeg innlegget "Putins Russland - en uberegnelig nabo" på min daværende blogg. I blogginnlegget pekte jeg på at Sovjetunionen likte å rasle med sablene, men holdt seg i ro. Russland under Vladimir Vladimirovitsj Putin derimot "gir ikke ved dørene. Etter en