De norske skijentene har dominert skisporten i mange år. De har vært best på sprintdistansene og de lengre løpene. Nå er det norske hegemoniet i sprintsporet over. Svenskene har overtatt.
Det er litt stusselig å se på sprintfinaler uten norske farger, men at nordmennene ikke vinner alt de deltar i, er bra. Interessen for langrenn utenfor Norden, avhenger av deltakere fra mange land er med. Bred oppslutning, og deltakere fra ulike land i tetskiktet, er en forutsetning for publikumsoppslutning og fjernsynsdekning.
At andre land enn Norge får plass på seierspallen, er m.a.o. bra for interessen, rekrutteringen og skisportens framtid. For hvem tar seg bryderiet med å arrangere skirenn hvis skisporten er en norsk paradegren hvor norske deltakere vinner det som er å vinne?
Jeg har nettopp sett på skisprint fra Dresden. Det var et spektakulært tilbud til flere enn fjernsynsseerne. Skisporten har sine metropoler, og sitt faste publikum. Ved å legge skiløp til byer rundt i Europa, øker man skiinteressen og gir nye befolkningsgrupper mulighet til å se skirenn på nært hold.
At Sverige vant tredobbelt i kvinneklassen, var kanskje i overkant, men samtidig et krystallklart budskap til arrangører og tilskuere om at skisprint for damer ikke er en spesial-øvelse for norske utøvere. Svensker, tyskere, russere, amerikanenere, finske og damer fra andre land med snø og kulde er velkomne i sporet og opp på seierspallen.
Skjønt natursnø og kulde er ikke lenger en forutsetning for å arrangere skirenn - verken trening eller konkurranser. Snøkanonene lager snø, og sprintrenn kan legges der folk befinner seg, eller lett kommer til. Byløp trekker trolig publikummere som aldri ville søkt vinteropplevelser på natursnø ute i ville skauen.
Sprintløp på kunstsnø i bykjerner og parker, er ingen trussel mot eller fare for tradisjonelle langdistanseløp i skog og mark. Det er et utmerket supplement, og kan bidra til å vekke sansen for skikonkurranser hos personer som ellers aldri ville fått kontakt med skisporten -verken som deltakere eller publikummere.
Norske skiløpere har behersket de relativt nye sprintgrene med overbevisende evne til å tilpasse seg nye utfordringer. Men akkurat nå er vi nede i en bølgedal. Svenskene dominerer, og europere og amerikanere følger hakk i hel.
Det vil ikke overraske meg om de norske jentene blir uten medaljer på sprintøvelsene under VM i Seefeld i slutten av februar. Trist for norske utøvere og patrioter, men kanskje bra for skisporten.
Derfor kan selv en nærmest fanatisk patriot som meg hilse de svenske jentenes framgang velkommen.
Lykke til Stina Nilsson og "det svenska kei-gjänget". Det var på tide at dere våknet. Nå håper jeg at finnene, tyskerne, russerne og alle de andre følger i deres skispor! Det vil bety et kraftig skyv framover for skisporten. Så får de norske hvile på sine laurbær en stund før de kommer fryktelig tilbake.
Kay Olav Winther d.e.
Det er litt stusselig å se på sprintfinaler uten norske farger, men at nordmennene ikke vinner alt de deltar i, er bra. Interessen for langrenn utenfor Norden, avhenger av deltakere fra mange land er med. Bred oppslutning, og deltakere fra ulike land i tetskiktet, er en forutsetning for publikumsoppslutning og fjernsynsdekning.
At andre land enn Norge får plass på seierspallen, er m.a.o. bra for interessen, rekrutteringen og skisportens framtid. For hvem tar seg bryderiet med å arrangere skirenn hvis skisporten er en norsk paradegren hvor norske deltakere vinner det som er å vinne?
Jeg har nettopp sett på skisprint fra Dresden. Det var et spektakulært tilbud til flere enn fjernsynsseerne. Skisporten har sine metropoler, og sitt faste publikum. Ved å legge skiløp til byer rundt i Europa, øker man skiinteressen og gir nye befolkningsgrupper mulighet til å se skirenn på nært hold.
At Sverige vant tredobbelt i kvinneklassen, var kanskje i overkant, men samtidig et krystallklart budskap til arrangører og tilskuere om at skisprint for damer ikke er en spesial-øvelse for norske utøvere. Svensker, tyskere, russere, amerikanenere, finske og damer fra andre land med snø og kulde er velkomne i sporet og opp på seierspallen.
Skjønt natursnø og kulde er ikke lenger en forutsetning for å arrangere skirenn - verken trening eller konkurranser. Snøkanonene lager snø, og sprintrenn kan legges der folk befinner seg, eller lett kommer til. Byløp trekker trolig publikummere som aldri ville søkt vinteropplevelser på natursnø ute i ville skauen.
Sprintløp på kunstsnø i bykjerner og parker, er ingen trussel mot eller fare for tradisjonelle langdistanseløp i skog og mark. Det er et utmerket supplement, og kan bidra til å vekke sansen for skikonkurranser hos personer som ellers aldri ville fått kontakt med skisporten -verken som deltakere eller publikummere.
Norske skiløpere har behersket de relativt nye sprintgrene med overbevisende evne til å tilpasse seg nye utfordringer. Men akkurat nå er vi nede i en bølgedal. Svenskene dominerer, og europere og amerikanere følger hakk i hel.
Det vil ikke overraske meg om de norske jentene blir uten medaljer på sprintøvelsene under VM i Seefeld i slutten av februar. Trist for norske utøvere og patrioter, men kanskje bra for skisporten.
Derfor kan selv en nærmest fanatisk patriot som meg hilse de svenske jentenes framgang velkommen.
Lykke til Stina Nilsson og "det svenska kei-gjänget". Det var på tide at dere våknet. Nå håper jeg at finnene, tyskerne, russerne og alle de andre følger i deres skispor! Det vil bety et kraftig skyv framover for skisporten. Så får de norske hvile på sine laurbær en stund før de kommer fryktelig tilbake.
Kay Olav Winther d.e.
Kommentarer
Legg inn en kommentar