Gå til hovedinnhold

Exit Brexit?



Britene skal ut av EU. Det har et flertall bestemt i en folkeavstemning. Theresa May påtok seg å forhandle med EU om uttredelsesvilkårene. Hun er blitt enig med EU om en avtale. Den er det ikke mange i Storbritannia som er fornøyd med.

Ikke minst i hennes eget parti er det misnøye. Noen mener at hun har vært altfor ettergivende. Og noen at hun ikke har vært ettergivende nok. Enkelte ønsker "a hard brexit" uten noen avtale om det framtidige forholdet mellom Storbritannia og EU. Og mange ser ut til å ønske å tre av unionen for å bli kvitt det de oppfatter som ulempene ved medlemskapet, mens de mener at de bør få beholde fordelene. Men enten er man innenfor, eller så er man utenfor. De får ikke bli stående i døråpningen med én fot inne og én ute. De må gå ut, så døra kan bli lukket. Men mange briter er urealistiske. De vil ha både i pose og sekk.

Nord Irland er en del av Storbritannia og skal forlate EU. Republikken Irland som har en lang felles grense med Nord Irland, er - og skal fortsatt være - medlem av EU. Det byr på problemer - både når det gjelder handel og praktisk samkvem. Dette burde britene tenkt på før de arrangerte folkeavstemning. Nå sitter de der med skjegget i postkassa, og må konstatere at grenseproblemene, som de selv har skapt, kan velte Brexit.

To tredeler av dem som har rett til å delta i avstemninger i det konservative partiets underhusgruppe, ønsker å kaste May som statsminister. Hva de ville oppnå med det, er vanskelig å forstå. May har fått EU til å strekke seg langt for å legge forholdene til rette for Storbritannia. Nå har ikke EU mer å gi.

Statsminister May og regjeringen har likevel ikke våget å legge fram avtalen til avstemning i Underhuset. De vet at den vil bli nedstemt. I Underhuset er det mange ulike meninger og oppfatninger om hvordan framtiden bør bli. De er bare enige om én ting: At den avtalen som Theresa May har forhandlet fram, er ubrukelig og må forkastes. Denne enigheten går på tvers av partigrensene.

Årsaken til misnøyen er åpenbar. Parlamentsmedlemmer og mannen og kvinnen i gata har hatt helt urealistiske forestillinger om hva de ville kunne oppnå utenfor EU-felesskapet. De har åpenbart trodd at de kunne kvitte seg med ulempene, men beholde fordelene ved medlemskapet.

Innen 29. mars skal Storbritannia være ute av EU. Det snakkes om forlengelse av utmeldelsesfristen, ny folkeavstemning eller  nyvalg  for å få øst den floken som britene har surret seg inn i.

Det er neppe realistisk. EU er åpenbart interessert i å strekke seg lenger enn unionen allerede har gjort, for å hjelpe Storbritannia ut av vanskelighetene som britene selv har skapt. For EU er det "take it or leave it". Å forlenge utmeldelsesfristen vil derfor ikke ha noe for seg. Britene får ikke bedre vilkår enn dem Theresa May har forhandlet fram.

Og på hjemmebane vil kaoset fortsatt råde. En ny folkeavstemning ville trolig skape flere problemer enn den ville løse. Britene er motstandere av fri arbeidsinnvandring. De ønsker å ha sitt indre arbeidsmarked for seg selv. Det er derfor lite sannsynlig at en ny folkeavstemning vil gi et annet resultat enn den forrige.

Nyvalg er en annen sak. Corbyn og Labour kan kanskje få styrket sitt mandat, men flertall oppnår de neppe. Og enda viktigere: EU er selvfølgelig ikke villig til å gi en Labour-regjering bedre vilkår enn det Therasa May har fått. Kortene er lagt enten man heter May, Corbyn eller Johnson.

Det som gjenstår for britene er å ta standpunkt til Thersa May's forhandlingsresultat. Sier Parlamentet nei takk, forlater Storbritannia EU uten samarbeidsavtale. Somler de slik at de ikke rekker å stemme over May's  avtaleutkast, må de også tre ut uten avtale.

Mange briter har fått kalde føtter, men "for sent skal synderen angre". Exit Brexit er etter all sannsynlighet ikke et realistisk alternativ. Det som nå er spørsmålet, er hva britene skal få med seg når de går ut døra den 29. mars. Avviser Parlamentet Mays framforhandlede avtale, eller trenerer avgjørelsen, er faren stor for at de forlater EU tomhendt. Men det ser May's høyrøstede kritikere ikke ut til å forstå.

30. mars - dvs. dagen etter Storbritannias uttreden av Den europeiske union - er en lørdag. Blir May's avtale nedstemt, vil denne lørdagen etter alt å dømme bli en "blåmandag" med langvarige, hardarbeidende "tømmermenn".


Kay Olav Winther d.e.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ulv

I mange år hadde vi ikke ulv i Norge. Tilsynelatende var det ingen som savnet den. Folk gikk trygt på tur i skogen, og sauebøndene slapp smalen på beite. Gaupe og bjørn tok noen sauer, men stort sett fikk saueflokkene gå i fred Så kom det igjen ulv i norske skoger - og landbruksområder. Når et land får ulv etter å ha vært uten ulv noen tiår, er det to sannsynlige forklaringer: Ulv er satt ut. Eller den er innvandret. Den ulven vi har i dag, er ikke norsk. Det er like fremmed i norsk natur som villsvin og mårhunder og andre dyr som krysser landegrensene og inntar nye habitater. Myndighetene har erklært mårhund og villsvin som fremmede arter og uønsket i Norge. Hvorfor vil vi ha ulv? Enkelte villdyr-entusiaster mener at ulven hører hjemme i Norge fordi vi tidligere har hatt viltlevende ulvestammer i vårt land. Ulven som art hører altså hjemme i vår natur, hevder de. Av den grunn bør vi nå akseptere etterkommere etter importert ulv for å gjenopprette en ny norsk ulvestamme. Ogs

Putin - mannen fra fortiden

Enkelte observatører mener at Vladimir Putin i løpet av årene som russisk president har utviklet en personlighetsforstyrrelse. Mye tyder på at det er riktig. Men Putin har aldri vært en person med en stabil psyke og et demokratisk sinnelag. Allerede da han tiltrådte Russlands høyeste embete for første gang, var det klart at han var en person med ubgrensede personlige ambisjoner og overdreven tro på egen fortreffelighet. For alle som ville se, var det åpenbart at den tidligere KGB-agenten ikke ville sky noen midler for å beholde makten selv om hans funksjonsperioder løp ut, og at Russland under hans styre ville kunne bli en fare for såvel tidligere bundsforvandter som naboer. Ikke vanskelig å forutsi I januar 2008 skrev jeg innlegget "Putins Russland - en uberegnelig nabo" på min daværende blogg. I blogginnlegget pekte jeg på at Sovjetunionen likte å rasle med sablene, men holdt seg i ro. Russland under Vladimir Vladimirovitsj Putin derimot "gir ikke ved dørene. Etter en

Korrupte politikere - eller?

Den ene stortingsrepresentanten etter den andre må erkjenne at de har misbrukt ordningen med statlige pendlerleiligheter. De har bedt om - og mottatt - leiligheter og skattefordeler de ikke skulle ha hatt. Noen har til og med brukt fantasi og stor oppfinnsomhet for å få det til å se ut som om de trengte et sted å bo selv om de eide både hus og hjem i overkommelig nærhet av Stortinget. Provoserer At den "jevne mann og kvinne" blir forarget over slike forhold, er ikke til å bli forundret over. At personer som urettmessig er dømt for svindel med NAV-ytelser, blir ekstra opprørt, er også lett å forstå. De ser det som bevis på at det fortsatt er forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Politikerforakt At pendlerboligsakene har bidratt til politikerforakt og mistillit til det representative politiske systemet er utvilsomt.  På enkelte - riktignok mindre seriøse! - nettsteder florerer kritikken, beskyldningene  og hatytringene. Stortingsrepresentanter blir en bloc beskyldt for