Gå til hovedinnhold

Hvem er eliten?


De som tilhører eliten stemmer ikke på Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Det framgår av intervjuer  som er gjennomført med 1.352 personer i den norske eliten, kan  Klassekampen fortelle.

"Den norske eliten"? Hva og hvem er nå det? Hva er kriteriene for å bli regnet for noe mer enn andre?
Elite er, i følge Stor norske leksikon på nett, "en minoritet i et samfunn som på ett eller flere områder opptrer som autoritet innad, overfor det øvrige samfunn, og som talsmann utad, overfor omverdenen."

"Opptrer som autoritet". Altså noen som ikke nødvendigvis er en autoritet, eller er gitt autoritet, men en som opptrer som som han eller hun vet mer, eller er viktigere, altså rangerer over andre i samfunnshierarkiet. For ikke å si: En som tiltar seg autoritet. En synser og forståsegpåer som ikke viker tilbake for å sette normer for andre og fortelle omgivelsene hva det er comme il faut å mene.

Min - nokså uærbødige - oppfatning er at vi ikke har det vi kan kalle for elite(r) i Norge. Stortinget og regjeringen rekrutteres fra brede folkelag, og høyt utdannende - som godt kan være enere på sitt område - har ikke kortere veg til maktens taburetter enn Per og Pål.

De som sitter med økonomisk makt, utøver nok i ikke uvesentlig grad indirekte politsk innflytelse, men generaler, biskoper, professorer og direktører må som andre, gå vegen om politiske partier hvis de skal skaffe seg avgjørende innflytelse på samfunnsutviklingen. Og de blir ikke ofte nominert.

Så noen herskende elite som dominerer vårt samfunn i kraft av sosial plassering og nedarvet forrang til politiske verv og tilgang til maktens korridorer, har vi ikke.

Partene i arbeidslivet utgjør heller ingen elite - eller eliter. Både lokalt, regionalt og sentralt samarbeider partene i arbeidslivet med hverandre. Viktige avgjørelser tas i et nært trepartssamarbeid på nasjonalt plan. Her er ingen plass for elitisme eller enegang.

Intervjuene, som jeg nevnte innledningsvis, ble foretatt av Statistisk Sentralbyrå 2015. De viser at personer som tilhører det SSB forstår som "eliten", stemmer Høyre og Arbeiderpartiet. Venstre og Kristelig Folkeparti får begge under 10 prosent oppslutning fra det samme segmentet, mens "SV, Rødt og MDG til sammen havner på 10 prosent".

At Fremskrittspartiet og Senterpartiet begge  står svakt og sanker liten oppslutning fra eliten, forklares ved at de har profilert seg som "partier som går mot eliten". Formodentlig da i motsetning til alle de andre partiene. De to partiene får hver kun 1 prosent oppslutning fra det undersøkelsen definerer som eliteskiktet.

Det er forskeren Trygve Gulbrandsens som har foretatt undersøkelsen. Nå presenterer han resultatene i boka «Elites in an Egalitarian Society: Support for the Nordic Model». Jeg har ikke lest boka. Jeg har bare lest Klassekampens omtale.

Klassekampen skriver ikke hvem den omtalte eliten er. Men så vidt jeg forstår, lover avisa å følge opp saken med flere artikler. Da håper jeg at det også avsløres hvem den norske eliten er. Det er jeg rimelig spent på.

Inntil videre holder jeg fast på min oppfatning: Vi har ingen elite i Norge. Vi har et egalitært samfunn. Det er Per og Pål og Kari Trestakk som styrer. Alle spirer til elitisme og topptung styring, avviser vi kontant. Det er vår styrke. Og en kvalitet vi bør ta vare på.

Å tale om "eliter" i Norge, er malplassert. Begrepet dekker ikke de faktiske forhold. Derimot kan det bidra til å åpne for elitistiske tanker som hittil ikke har funnet grobunn i vårt sosialdemokratiske likhetssamfunn.

La oss derfor få vite hvem denne eliten formodes å være. Slik at vi kan motarbeide enhver anti-egalitær tendens som måtte dukke opp i kjølvannet av regjeringens iherdige strev for å begunstige de velstående på bekostning av den jevne kvinne og mann.

Kay Olav Winther d.e.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ulv

I mange år hadde vi ikke ulv i Norge. Tilsynelatende var det ingen som savnet den. Folk gikk trygt på tur i skogen, og sauebøndene slapp smalen på beite. Gaupe og bjørn tok noen sauer, men stort sett fikk saueflokkene gå i fred Så kom det igjen ulv i norske skoger - og landbruksområder. Når et land får ulv etter å ha vært uten ulv noen tiår, er det to sannsynlige forklaringer: Ulv er satt ut. Eller den er innvandret. Den ulven vi har i dag, er ikke norsk. Det er like fremmed i norsk natur som villsvin og mårhunder og andre dyr som krysser landegrensene og inntar nye habitater. Myndighetene har erklært mårhund og villsvin som fremmede arter og uønsket i Norge. Hvorfor vil vi ha ulv? Enkelte villdyr-entusiaster mener at ulven hører hjemme i Norge fordi vi tidligere har hatt viltlevende ulvestammer i vårt land. Ulven som art hører altså hjemme i vår natur, hevder de. Av den grunn bør vi nå akseptere etterkommere etter importert ulv for å gjenopprette en ny norsk ulvestamme. Ogs

Putin - mannen fra fortiden

Enkelte observatører mener at Vladimir Putin i løpet av årene som russisk president har utviklet en personlighetsforstyrrelse. Mye tyder på at det er riktig. Men Putin har aldri vært en person med en stabil psyke og et demokratisk sinnelag. Allerede da han tiltrådte Russlands høyeste embete for første gang, var det klart at han var en person med ubgrensede personlige ambisjoner og overdreven tro på egen fortreffelighet. For alle som ville se, var det åpenbart at den tidligere KGB-agenten ikke ville sky noen midler for å beholde makten selv om hans funksjonsperioder løp ut, og at Russland under hans styre ville kunne bli en fare for såvel tidligere bundsforvandter som naboer. Ikke vanskelig å forutsi I januar 2008 skrev jeg innlegget "Putins Russland - en uberegnelig nabo" på min daværende blogg. I blogginnlegget pekte jeg på at Sovjetunionen likte å rasle med sablene, men holdt seg i ro. Russland under Vladimir Vladimirovitsj Putin derimot "gir ikke ved dørene. Etter en

Hva går det av Arbeiderpartiet?

Angrepet på regjeringskvartalet og ungdommene på Utøya 22. juli 2011, var et angrep på Arbeiderpartiet. Terroristen angrep regjeringskvartalet fordi det var der Arbeiderpartiet utøvde den politikken som han anså som landsforederi og en fare for den "rasen" han regnet seg som en forsvarer av. Han gikk ikke etter statsministeren eller de enkelte statsråder, men ønsket å demolere det han oppfattet som maktens høyborg. Som et symbol på den ødeleggelsen av "rasen" som regjeringen utøvde der, skulle regjeringskvartalet legges i grus. Som en skamplett skulle det fjernes fra jordens overflate. Etter å ha etterlatt sin dødelige last foran H-blokka, og skadet personer som var på jobb i regjeringskvartalet, la terroristen vegen til Utøya. Der skjøt han med velberådd hu, 69 personer. 69  personer som tilhørte Arbeiderpartiets ungdomsfylking, og var samlet om det verdigrunnlaget og den praktiske politikken som ungdomspartiet og moderpartiet, sto sammen om, og som kan samles