Gå til hovedinnhold

Regjering med større indre spenninger

Vi får ny regjering. Tre partier skal bli til fire.

Det er ikke meg imot. Det gjelder nemlig samme naturlover i politikken som på kjøkkenet: Jo, mer man sper, desto tynnere blir suppa.

Når man først skal ha en såkalt "borgerlig" regjering, vil jeg heller ha en firepartiregjering enn en regjering med medlemmer utelukkende fra Høyre og Fremskrittspartiet. Hvis Venstre og Kristelig Folkeparti ikke skal forsvinne helt fra det politiske landskapet, må de stå opp mot den mest ytterliggående Høyre-Frp-politikken. Det vet alle de fire regjeringspartiene. De må derfor alle etterstrebe et slags "politisk minste felles multiplum". Det er å foretrekke framfor "hard core" Høyre og Frp-politikk.

Venstre har gjennomgått en effektiv slankekur etter at partiet gikk inn i regjeringen. Partiet er anonymt og befinner seg stort sett under sprerregrensen.

Nå skal Kristelig Folkeparti gjennom den samme kuren. Avmagringen har allerede begynt. Medlemmer melder seg ut. Nå skal det bli interessant å se hva velgerne gjør. Sitter de og biter seg i leppa, eller viser de sin misnøye mer åpent?

Heller ikke Fremskrittspartiet har unngått å gå ned i vekt i Høyres nærhet. Galupp-tallene gjør neppe Siv Jensen glad. Innholdet av Frp-politikk på regjeringens agenda synker proporsjonalt med tallet på regjeringspartier. Og framtredende Frp-medlemmer føler seg frustrerte.

Bare Høyre holder match-vekten. Foreløpig. Det er i grunnen interessant. Jo flere partier regjeringen består av, desto trangere blir det om plassen. - også for Høyre. Erna er regjeringskåt. Hun vil strekke seg langt for å få regjeringen til å fungere og overleve. Det vet de tre andre partiene. De unnlater derfor ikke å kreve gjennomslag for flest mulig av sine merkesaker. Skal Erna få sin drøm om en levedyktig flertallsregjering oppfylt, må hun renonsere på mye av sitt eget, og innfri kravene fra samarbeidspartiene. Heller ikke Høyre-Erna får i både pose og sekk.

Slik blir regjeringens politiske profil mindre markant og mer diffus. Det generer som sagt, ikke meg. Men hva sier Høyrevelgerne? Hvor lenge ser de seg tjent med en regjering som ikke fører Høyre-politikk, men markedsfører en lappskaus av Venstre-politikk, Fremskrittsparti-politikk - og nå også Kristelig Folkeparti-politikk? Synes også de at det er så viktig at Erna er statsminister, at de finner seg i at regjeringen fører en politikk som er en miks av økonomisk liberalisme, kulturell populisme, religiøs konservatisme og symbolsk miljøpolitikk?

Hvis Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet spiller kortene sine med kløkt og dyktighet, vinner de neste stortingsvalg. Delvis ved egen hjelp, og delvis fordi velgerne på høyresiden er "fed up" og vil ha forandring. Mange er allerede lei av at små partier som Venstre og Kristelig Folkeparti får så stor innflytelse på den politikken som regjerngen fører, at Høyre-profilen blir borte. Sosiale medier er en god målestokk for hva som rører seg på grasrota. Der uttrykker Høyre-velgerne misnøye med at Ernas regjering ikke fører en tydeligere Høyre-politikk.

Og aktivistene i Fremskrittspartiet legger ikke skjul på at de føler seg bundet på hender og føtter. Som de fleste bandhunder knurrer og glefser de når noen kommer nær. Og hva sier Frp-velgerne? De vil ha færre innvandrere, mindre NAV-penger ut av landet, mer privatisering og tiltak for å stanse framveksten av store fremmedkulturelle barneflokker. Men hva får de når Venstre og Kristelig Folkeparti sitter med en fot på bremsepedalen og ei hand på brekkspaken?

Det skal bli spennende å se hva Erna Solberg bruker sin flertallsregjering til. Og ikke minst: Hvor mye Fremskrittspartipolitikk Kristelig Folkeparti og Venstre er villig til å gå med på. Tøyer Siv Jensen strikken for langt, ryker den. Enten ved at Fremskrittspartiets velgere og stortingsgruppe sier stopp. Eller ved at Kristelig Folkepartiet og Venstre nekter å være med på reisen mot ytre høyre.

Erna Solberg har dannet en flertallsregjering. Men forstår hun at hun samtidig har skapt en regjerinskoalisjon med enda sterkere indre spenninger enn tidligere? Hvor lang tid vil det ta før hun innser at det kanskje var greiere med Kristelig Folkeparti som frittgående støtteparti på Stortinget, enn å ha dem i regjeringen og måtte ta hensyn til dem i en hver sak? Kristelig Folkeparti kan fort bli en bremsekloss. Bremseklosser er nyttige. Men hvis de ligger på hele tiden, går hjulet varmt før det går i stykker.

Kay Olav Winther d.e.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ulv

I mange år hadde vi ikke ulv i Norge. Tilsynelatende var det ingen som savnet den. Folk gikk trygt på tur i skogen, og sauebøndene slapp smalen på beite. Gaupe og bjørn tok noen sauer, men stort sett fikk saueflokkene gå i fred Så kom det igjen ulv i norske skoger - og landbruksområder. Når et land får ulv etter å ha vært uten ulv noen tiår, er det to sannsynlige forklaringer: Ulv er satt ut. Eller den er innvandret. Den ulven vi har i dag, er ikke norsk. Det er like fremmed i norsk natur som villsvin og mårhunder og andre dyr som krysser landegrensene og inntar nye habitater. Myndighetene har erklært mårhund og villsvin som fremmede arter og uønsket i Norge. Hvorfor vil vi ha ulv? Enkelte villdyr-entusiaster mener at ulven hører hjemme i Norge fordi vi tidligere har hatt viltlevende ulvestammer i vårt land. Ulven som art hører altså hjemme i vår natur, hevder de. Av den grunn bør vi nå akseptere etterkommere etter importert ulv for å gjenopprette en ny norsk ulvestamme. Ogs

Korrupte politikere - eller?

Den ene stortingsrepresentanten etter den andre må erkjenne at de har misbrukt ordningen med statlige pendlerleiligheter. De har bedt om - og mottatt - leiligheter og skattefordeler de ikke skulle ha hatt. Noen har til og med brukt fantasi og stor oppfinnsomhet for å få det til å se ut som om de trengte et sted å bo selv om de eide både hus og hjem i overkommelig nærhet av Stortinget. Provoserer At den "jevne mann og kvinne" blir forarget over slike forhold, er ikke til å bli forundret over. At personer som urettmessig er dømt for svindel med NAV-ytelser, blir ekstra opprørt, er også lett å forstå. De ser det som bevis på at det fortsatt er forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Politikerforakt At pendlerboligsakene har bidratt til politikerforakt og mistillit til det representative politiske systemet er utvilsomt.  På enkelte - riktignok mindre seriøse! - nettsteder florerer kritikken, beskyldningene  og hatytringene. Stortingsrepresentanter blir en bloc beskyldt for

Putin - mannen fra fortiden

Enkelte observatører mener at Vladimir Putin i løpet av årene som russisk president har utviklet en personlighetsforstyrrelse. Mye tyder på at det er riktig. Men Putin har aldri vært en person med en stabil psyke og et demokratisk sinnelag. Allerede da han tiltrådte Russlands høyeste embete for første gang, var det klart at han var en person med ubgrensede personlige ambisjoner og overdreven tro på egen fortreffelighet. For alle som ville se, var det åpenbart at den tidligere KGB-agenten ikke ville sky noen midler for å beholde makten selv om hans funksjonsperioder løp ut, og at Russland under hans styre ville kunne bli en fare for såvel tidligere bundsforvandter som naboer. Ikke vanskelig å forutsi I januar 2008 skrev jeg innlegget "Putins Russland - en uberegnelig nabo" på min daværende blogg. I blogginnlegget pekte jeg på at Sovjetunionen likte å rasle med sablene, men holdt seg i ro. Russland under Vladimir Vladimirovitsj Putin derimot "gir ikke ved dørene. Etter en