Gå til hovedinnhold

Ulv

I mange år hadde vi ikke ulv i Norge. Tilsynelatende var det ingen som savnet den. Folk gikk trygt på tur i skogen, og sauebøndene slapp smalen på beite. Gaupe og bjørn tok noen sauer, men stort sett fikk saueflokkene gå i fred

Så kom det igjen ulv i norske skoger - og landbruksområder.

Når et land får ulv etter å ha vært uten ulv noen tiår, er det to sannsynlige forklaringer: Ulv er satt ut. Eller den er innvandret.

Den ulven vi har i dag, er ikke norsk. Det er like fremmed i norsk natur som villsvin og mårhunder og andre dyr som krysser landegrensene og inntar nye habitater. Myndighetene har erklært mårhund og villsvin som fremmede arter og uønsket i Norge. Hvorfor vil vi ha ulv?

Enkelte villdyr-entusiaster mener at ulven hører hjemme i Norge fordi vi tidligere har hatt viltlevende ulvestammer i vårt land. Ulven som art hører altså hjemme i vår natur, hevder de. Av den grunn bør vi nå akseptere etterkommere etter importert ulv for å gjenopprette en ny norsk ulvestamme.

Også villsvin har levd vilt i Norge i tidligere tider. Anvender vi samme logikk på villsvin som ulvetilhengerne bruker på ulven, hører også villsvin hjemme i norsk natur. De bør også få leve der de finner seg til rette. Men villsvin er uønsket.

Er det "Disney-effekten" som skaper forskjellen?

Klimaendringene vil føre til endringer i faunaen. Noen arter vil flytte til nye områder, og fremmede arter vil komme til oss. Det er naturens gang.

Egentlig er alle dyre- og plantearter fremmede i Norge. De som vi i dag oppfatter som norske og hjemmehørende her, kom til oss etter at innlands-isen trakk seg tilbake. De som fant levelige vilkår, ble boende. I likhet med mennesket.

I havet skjer samme utvikling som på land. Med klimaendringer og andre endringer i levevilkårene, kommer stillehavsøsters og Kamkatsja-krabbe til våre kyster enten vi liker det eller ei. Det samme gjør spektakulære spekkhoggere. Spekkhoggerne gjør innhogg i fiskebestanden, og burde for så vidt med like stor rett som villsvin, mårhund og stilehavsøsters, kunne vært erklært non grata i norsk natur.

Å snakke om at noen dyr hører hjemme i Norge, og andre ikke, er i grunnen meningsløst. Man kan si at elg og rådyr har levd her i manns minne, men de har ikke av den grunn mer rett enn de senere innvandrede villsvinene og mårhundene, til å være her.

Naturen er i kontinuerlig omvandling. Det må vi leve med. Men mennesket må kunne ivareta sine interesser, akkurat som de andre predatorene ivaretar sine. Mennsket som art jakter på og spiser dyr og vekster som befinner seg på et lavere nivå i næringskjeden. Og vi skaper trygghet omkring vår tilværelse ved å fjerne farer og forsvare oss og vårt. Når vårt revir trues, setter vi i verk tiltak.

Ulvedebatten blir lett en enten-eller debatt. Mange som har ulven innpå seg, føler seg truet, og vil ha den utryddet. Noen mener at bare en død ulv, er en god ulv. Andre romantiserer ulven og minimaliserer dens skade-potensial.

Vi har bjørn i Norge. Og vi har jerv. Og gaupe. Og vi bør ha plass til ulv. Ja, endog villsvin og mårhund, stillehavsøsters og Kamkatsja-krabbe er etter all sannsynlighet kommet for å bli.

Det betyr ikke at vi skal ha rovdyr over alt. Rovdyr og mennesker, og rovdyr og beitedyr må holdes adskilt. Rovdyr har sine naturlige habitater i villmarka. Ikke i by- og bolignære områder, og ikke der tamdyr beiter. Rovdyr som trenger seg inn på menneskets områder, må "tas ut", som det heter. De må avlives.

I likhet med bjørn, jerv og gaupe, river ulven i hjel sau. Den jakter for å skaffe seg mat. Men den har åpenbart også et killer-instinkt. Den dreper og skader for fote, uten å spise eller dra byttet til hiet. Personer som har omsorg for ulven, mangler åpenbart omsorg for sauen.

Rovdyr som ulv bør leve i reservat i villmarka. Ikke i bynære områder eller nær utmarksbeite. Ulv som forviller seg til områder hvor den ikke skal være, må omplasseres eller avlives. Slik avgrensning av aktivitetsområdet, er en forutsetning for at vi skal kunne ha frittgående, vill ulv i Norge.

Såkalte naturvernere og ulve-aktivister som nekter å innse at ulven er en fare for utmarksnæring, landskapsvern og tradisjonelt dyrehold, skader ulvens sak. I tillegg representerer ulven en fare for mennesker. Ulv i nabolaget skaper utrygghet og redusert livskvalitet for barn og voksne.

Argumentet at ulven så vidt vites, ikke har drept mennesker i Norge, er uholdbart. Ulv er og blir et rovdyr med killer-instinkt. Tamme hunder angriper mennesker og dyr. Hvorfor skulle en ulv som søker mot bebyggelse og utmarksbeite være mer fredelig? Ulv må holdes strengt adskilt fra tamdyr og mennesker. Hvis de såkalte rovdyrentusiastene ikke forstår det, får de finne seg i å bli oversett. Vi kan ikke eksperimentere med folks levevilkår, velferd og livskvalitet.

Kay Olav Winther d.e.


Kommentarer

  1. Først og fremst vil jeg si at jeg er FOR ulven. På ett eller annet tidspunkt må vi mennesker gå inn i oss selv og tenke på hva slags konsekvenser vi lager for naturen. Veier man opp ulvens handlinger opp mot menneskeskapte handlinger er jeg hundre prosent sikker på at mennesker kommer dårligst ut. Bare se på veiene rundt i Norge som tar opp en masse natur der vi gjerder bort dyrene, alle hus der en minste lille dyreart nærmer seg blir drept og ikke minst gårder der vi avler frem og slakter i haugevis med mat der 30 prosent av maten som kastes kunne vært spist. Ja, de 30 prosentene vi kaster er høyere enn de 4% en ulv dreper sau årlig og vi mennesker blir ikke plafret ned med våpen av den grunn. Hva gjør egentlig at mennesker er så mye mer privilegerte enn andre dyr?
    Det er i Yellostone national park forsket på hva ulv gjør med et økosystem og jeg ble overrasket over hvor nyttig dette dyret faktisk er. Se gjerne denne filmen som er lagt ut - https://youtu.be/1K_YQZheKr4
    Ulven er en viktig dyreart som hjelper oss med å holde økosystemet i gang. De holder byttedyrbestanden nede og med det også plantebestanden oppe.
    La ulven leve!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hva går det av Arbeiderpartiet?

Angrepet på regjeringskvartalet og ungdommene på Utøya 22. juli 2011, var et angrep på Arbeiderpartiet. Terroristen angrep regjeringskvartalet fordi det var der Arbeiderpartiet utøvde den politikken som han anså som landsforederi og en fare for den "rasen" han regnet seg som en forsvarer av. Han gikk ikke etter statsministeren eller de enkelte statsråder, men ønsket å demolere det han oppfattet som maktens høyborg. Som et symbol på den ødeleggelsen av "rasen" som regjeringen utøvde der, skulle regjeringskvartalet legges i grus. Som en skamplett skulle det fjernes fra jordens overflate. Etter å ha etterlatt sin dødelige last foran H-blokka, og skadet personer som var på jobb i regjeringskvartalet, la terroristen vegen til Utøya. Der skjøt han med velberådd hu, 69 personer. 69  personer som tilhørte Arbeiderpartiets ungdomsfylking, og var samlet om det verdigrunnlaget og den praktiske politikken som ungdomspartiet og moderpartiet, sto sammen om, og som kan samles

Vandalene vil rive Y-blokka

Man skulle tro at Høyre var et parti med sans for historie og kultur. Men det er altså ikke tilfelle. Fagmiljøer, kunst-, arkitektur- og historie-eksperter samt kulturbevisste enkeltpersoner vil bevare Y-blokka som er et helt sentralt element i arkitekt Erling Viksjøs regjeringskvartal. Men Høyre vil rive. Fagfolk over hele verden steiler, og finner det utrolig at en sivilisert nasjon vil rive et slikt monumentalt byggverk. Men den Høyre-ledede regjeringen holder hardnakket på sitt. Y-blokka skal bort. Picassos og Nesjars kunst får man heller ta vare på på annen måte. Her går Høyre i bresjen for å anrette uopprettelig skade på et enestående kunstverk som andre land ville betalt i dyre domme for å ha. Kommunalminister  Monica Mæland er en standhaftig dame. Åpenbart uten evne til å la seg overbevise av og gi etter for motargumenter. Har hun bestemt seg, så har hun bestemt seg - uanset hvor skjebnesvangert gal hennes bestemmelse er. Trolig mener hun at ettergivenhet er svakhet. Hun se