Gå til hovedinnhold

Ulv

I mange år hadde vi ikke ulv i Norge. Tilsynelatende var det ingen som savnet den. Folk gikk trygt på tur i skogen, og sauebøndene slapp smalen på beite. Gaupe og bjørn tok noen sauer, men stort sett fikk saueflokkene gå i fred

Så kom det igjen ulv i norske skoger - og landbruksområder.

Når et land får ulv etter å ha vært uten ulv noen tiår, er det to sannsynlige forklaringer: Ulv er satt ut. Eller den er innvandret.

Den ulven vi har i dag, er ikke norsk. Det er like fremmed i norsk natur som villsvin og mårhunder og andre dyr som krysser landegrensene og inntar nye habitater. Myndighetene har erklært mårhund og villsvin som fremmede arter og uønsket i Norge. Hvorfor vil vi ha ulv?

Enkelte villdyr-entusiaster mener at ulven hører hjemme i Norge fordi vi tidligere har hatt viltlevende ulvestammer i vårt land. Ulven som art hører altså hjemme i vår natur, hevder de. Av den grunn bør vi nå akseptere etterkommere etter importert ulv for å gjenopprette en ny norsk ulvestamme.

Også villsvin har levd vilt i Norge i tidligere tider. Anvender vi samme logikk på villsvin som ulvetilhengerne bruker på ulven, hører også villsvin hjemme i norsk natur. De bør også få leve der de finner seg til rette. Men villsvin er uønsket.

Er det "Disney-effekten" som skaper forskjellen?

Klimaendringene vil føre til endringer i faunaen. Noen arter vil flytte til nye områder, og fremmede arter vil komme til oss. Det er naturens gang.

Egentlig er alle dyre- og plantearter fremmede i Norge. De som vi i dag oppfatter som norske og hjemmehørende her, kom til oss etter at innlands-isen trakk seg tilbake. De som fant levelige vilkår, ble boende. I likhet med mennesket.

I havet skjer samme utvikling som på land. Med klimaendringer og andre endringer i levevilkårene, kommer stillehavsøsters og Kamkatsja-krabbe til våre kyster enten vi liker det eller ei. Det samme gjør spektakulære spekkhoggere. Spekkhoggerne gjør innhogg i fiskebestanden, og burde for så vidt med like stor rett som villsvin, mårhund og stilehavsøsters, kunne vært erklært non grata i norsk natur.

Å snakke om at noen dyr hører hjemme i Norge, og andre ikke, er i grunnen meningsløst. Man kan si at elg og rådyr har levd her i manns minne, men de har ikke av den grunn mer rett enn de senere innvandrede villsvinene og mårhundene, til å være her.

Naturen er i kontinuerlig omvandling. Det må vi leve med. Men mennesket må kunne ivareta sine interesser, akkurat som de andre predatorene ivaretar sine. Mennsket som art jakter på og spiser dyr og vekster som befinner seg på et lavere nivå i næringskjeden. Og vi skaper trygghet omkring vår tilværelse ved å fjerne farer og forsvare oss og vårt. Når vårt revir trues, setter vi i verk tiltak.

Ulvedebatten blir lett en enten-eller debatt. Mange som har ulven innpå seg, føler seg truet, og vil ha den utryddet. Noen mener at bare en død ulv, er en god ulv. Andre romantiserer ulven og minimaliserer dens skade-potensial.

Vi har bjørn i Norge. Og vi har jerv. Og gaupe. Og vi bør ha plass til ulv. Ja, endog villsvin og mårhund, stillehavsøsters og Kamkatsja-krabbe er etter all sannsynlighet kommet for å bli.

Det betyr ikke at vi skal ha rovdyr over alt. Rovdyr og mennesker, og rovdyr og beitedyr må holdes adskilt. Rovdyr har sine naturlige habitater i villmarka. Ikke i by- og bolignære områder, og ikke der tamdyr beiter. Rovdyr som trenger seg inn på menneskets områder, må "tas ut", som det heter. De må avlives.

I likhet med bjørn, jerv og gaupe, river ulven i hjel sau. Den jakter for å skaffe seg mat. Men den har åpenbart også et killer-instinkt. Den dreper og skader for fote, uten å spise eller dra byttet til hiet. Personer som har omsorg for ulven, mangler åpenbart omsorg for sauen.

Rovdyr som ulv bør leve i reservat i villmarka. Ikke i bynære områder eller nær utmarksbeite. Ulv som forviller seg til områder hvor den ikke skal være, må omplasseres eller avlives. Slik avgrensning av aktivitetsområdet, er en forutsetning for at vi skal kunne ha frittgående, vill ulv i Norge.

Såkalte naturvernere og ulve-aktivister som nekter å innse at ulven er en fare for utmarksnæring, landskapsvern og tradisjonelt dyrehold, skader ulvens sak. I tillegg representerer ulven en fare for mennesker. Ulv i nabolaget skaper utrygghet og redusert livskvalitet for barn og voksne.

Argumentet at ulven så vidt vites, ikke har drept mennesker i Norge, er uholdbart. Ulv er og blir et rovdyr med killer-instinkt. Tamme hunder angriper mennesker og dyr. Hvorfor skulle en ulv som søker mot bebyggelse og utmarksbeite være mer fredelig? Ulv må holdes strengt adskilt fra tamdyr og mennesker. Hvis de såkalte rovdyrentusiastene ikke forstår det, får de finne seg i å bli oversett. Vi kan ikke eksperimentere med folks levevilkår, velferd og livskvalitet.

Kay Olav Winther d.e.


Kommentarer

  1. Først og fremst vil jeg si at jeg er FOR ulven. På ett eller annet tidspunkt må vi mennesker gå inn i oss selv og tenke på hva slags konsekvenser vi lager for naturen. Veier man opp ulvens handlinger opp mot menneskeskapte handlinger er jeg hundre prosent sikker på at mennesker kommer dårligst ut. Bare se på veiene rundt i Norge som tar opp en masse natur der vi gjerder bort dyrene, alle hus der en minste lille dyreart nærmer seg blir drept og ikke minst gårder der vi avler frem og slakter i haugevis med mat der 30 prosent av maten som kastes kunne vært spist. Ja, de 30 prosentene vi kaster er høyere enn de 4% en ulv dreper sau årlig og vi mennesker blir ikke plafret ned med våpen av den grunn. Hva gjør egentlig at mennesker er så mye mer privilegerte enn andre dyr?
    Det er i Yellostone national park forsket på hva ulv gjør med et økosystem og jeg ble overrasket over hvor nyttig dette dyret faktisk er. Se gjerne denne filmen som er lagt ut - https://youtu.be/1K_YQZheKr4
    Ulven er en viktig dyreart som hjelper oss med å holde økosystemet i gang. De holder byttedyrbestanden nede og med det også plantebestanden oppe.
    La ulven leve!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jensen-saken strider mot folks rettferdighetssans

Jeg er redd. Jeg er redd fordi jeg åpenbart bor i et land uten rettssikkerhet. Et land hvor man kan bli dømt til fengsel i 21 år uten at det foreligger håndfaste beviser på skyld. I en rettsstat skal man dømmes for det gale man bevislig har gjort. Man skal ikke dømme folk, eller utmåle ekstra streng straff, for å skremme andre fra å bryte loven. Sannsynlighetsovervekt er en subjektiv vurdering. Å dømme noen til å sone lovens strengeste straff uten bevis og på grunnlag av indisier og sannsynlighetsovervekt, er et alvorlig angrep på rettssikkerheten. Jeg vet ikke hvordan retten har tenkt i sitt lønnkammer, men det virker som om det har vært overveiende viktig å felle Jensen og gi ham maksimal straff. Det er som om politi og påtalemakt har ønsket å demonstrere ut over enhver tvil at man ikke legger fingrene i mellom når delinkventen er en av deres egne. 21 år for det Eirik Jensen er mistenkt og anklaget for, er en helt urimelig straffeutmåling. Det er samme straff som ble gitt til a

Korrupte politikere - eller?

Den ene stortingsrepresentanten etter den andre må erkjenne at de har misbrukt ordningen med statlige pendlerleiligheter. De har bedt om - og mottatt - leiligheter og skattefordeler de ikke skulle ha hatt. Noen har til og med brukt fantasi og stor oppfinnsomhet for å få det til å se ut som om de trengte et sted å bo selv om de eide både hus og hjem i overkommelig nærhet av Stortinget. Provoserer At den "jevne mann og kvinne" blir forarget over slike forhold, er ikke til å bli forundret over. At personer som urettmessig er dømt for svindel med NAV-ytelser, blir ekstra opprørt, er også lett å forstå. De ser det som bevis på at det fortsatt er forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Politikerforakt At pendlerboligsakene har bidratt til politikerforakt og mistillit til det representative politiske systemet er utvilsomt.  På enkelte - riktignok mindre seriøse! - nettsteder florerer kritikken, beskyldningene  og hatytringene. Stortingsrepresentanter blir en bloc beskyldt for

Krigen i Afghanistan er en borgerkrig

Krigen i Afghanistan er en borgerkrig. En konflikt som må løses internt.   USAs og NATOs nærvær i Afghanistand var en okkupasjon. At okkupantene trekker seg ut, er egentlig en gledelig begivenhet. At Taliban har overtatt maktet og vil opprette et islamsk styre, et khalifat styrt etter sharia og ledernes religiøse fordommer og forgodtbefinnende, vil være en tragedie for mange afghanere.    Menneskerettighetene vil bli krenket, kvinner og jenter vil bli underkuet, mange vil bli drept og enda mange flere vil rømme - eller forsøke å rømme - landet. For milioner av afghanere vil talibanstyret oppleves som et helvete på jord. Men det dreier seg om et internt afghansk forhold. Skal Talibans terrorregime bekjempes, må det bekjempes av afghanerne selv. Verken USA eller NATO  - eller noen annen fremmed makt har rett til å invadere Afghanistan for å bekjempe de religiøse fanatikerne som nå har makten. Hvis noen skulle øve modererende innflytelse på Taliban, måtte det være FN. Ikke ved våpenbruk o