Ole Gunnar Solskjær er vikar-manager i Manchester United. Som spiller i denne klubben, var han meget dyktig og spilte seg inn i hjertene til alle ekte ManU-fans. Pluss hjertet til den tidens manager, Alex Ferguson.
Nå gjentar Ole Gunnar bragden. Han han plassert et haltende Manchester-lag på vinnersporet. Muligens med litt hjelp fra Ferguson.
- Det er ikke noe spesielt med dette. Det kunne jeg gjort også, sier tidligere ManU-spiller Paul Ince. - Flere tidligere spillere som kjenner klubben godt, kunne uten vanskelighet fått i stand samme seiersrekke som Ole Gunnar nå får æren for, mener Ince.
Uttalelsen minner meg om Christopher Columbus. Da han hadde "oppdaget" Amerika, var det flere som mente at det ikke var noen bragd. - Dette kunne vi også ha gjort, hevdet de.
Da gav Columbus dem et egg og ba dem stille det slik at det ble stående på enden.
De prøvde og prøvde, men egget bikket og veltet. Til slutt gav de opp og erklærte oppgaven for umulig å løse.
Da tok Columbus egget, slo det i bordet så enden ble knus og flat, og egget ble stående.
- Ja, sånn ja, sa kritikerne. Det kunne jo vi også gjort.
- Ja, svarte Columbus, men det var jeg som gjorde det!
Uansett hvordan det går framover, bør Ole Gunnar huske denne historien. Til nå har han utrettet en stor dåd - nærmest et mirakel. Ingen ting kan redusere verdien av hans innsats. Han kom, godsnakket, diskuterte taktikk og inspirerte de spillerne han skulle være trener for. Resultat: De fikk selvtillit. De presterte. Tåka lettet, og stjernene skinte.
Fotballen er full av besserwissere. Både i garderobene, på tribunene og hjemme i TV-stolene. Og ikke minst i sportsredaksjonene som graver og leter uopphørlig for å finne personer som er villige til å snakke ned den som stikker hodet opp over mengden. Paradoksalt nok: Suksess avler motbør. At Ole Gunnar får høre at andre kunne gjort jobben bedre, er ikke mer enn han måtte regne med. Misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften.
Forhåpentlig har han ørepropper og skylapper slik at han kan neglisjere støyen som suksessen hans skaper. Får han arbeidsro - og får han beholde spillernes tillit - kan eventyret fortsette en god stund ennå. Ikke slik at han og laget hans ikke kommer til å tape. Tapene kommer. Det er innlysende. Og da kommer "Hva-sa-jeg"-ropene til å bli flere - og kritikerne mer høyrøstede.
Da gjelder det at lederne i Manchester United, ikke gir etter, men gir Ole Gunnar tillit og reeelle sjanser til å utvikle laget over tid.
I Manchester - ja i hele Storbritannia og langt ut over øyrikets grenser - er Ole Gunnar Solskjær en legende. En sterkt lysende stjerne på fotballens himmel.
For oss i fotballavkroken Norge, kan det være vanskelig å forstå. Vi stusser når en norsk trener som ikke glimrer i eliteserien blir betrodd å lede en av verdens fremste fotballklubber. Vi trekker nisselua nedover øynene og ørene og mener at det kreves større gutter for å aksle en slik oppgave.
Men Ole Gunnar Solskjær er en stor fotballpersonlighet. Han har gått i skole hos den beste. Og han har vist at han kan ta til seg kunnskap og utvikle seg under kyndig ledelse. Han kjenner Manchester United fra innsiden. Han er fortrolig med miljøet og kulturen. Og han er godt likt av fansen.
Hvor lenge Ole Gunnar Solskjær holder hva hans vikargjerning har lovet, er umulig å si. Noen mener at han bør få fast jobb straks. Andre mener at han ikke bør få fast jobb i det hele tatt. Selv mener jeg at det ikke haster å ta noen avgjørelse. Gi ham gode arbeidsvilkår, og betal ham etter fortjeneste.
Når eventyret en gang er over, kan han ta med seg kunnskapene og erfaringene hjem til Norge, og bruke dem på det norske herrelandslaget i fotball. Hittil har svenskehjelpen fungert bra, men Lagerbäck varer ikke evig. Da er det din tur Ole Gunnar.
Kay Olav Winther d.e.
Nå gjentar Ole Gunnar bragden. Han han plassert et haltende Manchester-lag på vinnersporet. Muligens med litt hjelp fra Ferguson.
- Det er ikke noe spesielt med dette. Det kunne jeg gjort også, sier tidligere ManU-spiller Paul Ince. - Flere tidligere spillere som kjenner klubben godt, kunne uten vanskelighet fått i stand samme seiersrekke som Ole Gunnar nå får æren for, mener Ince.
Uttalelsen minner meg om Christopher Columbus. Da han hadde "oppdaget" Amerika, var det flere som mente at det ikke var noen bragd. - Dette kunne vi også ha gjort, hevdet de.
Da gav Columbus dem et egg og ba dem stille det slik at det ble stående på enden.
De prøvde og prøvde, men egget bikket og veltet. Til slutt gav de opp og erklærte oppgaven for umulig å løse.
Da tok Columbus egget, slo det i bordet så enden ble knus og flat, og egget ble stående.
- Ja, sånn ja, sa kritikerne. Det kunne jo vi også gjort.
- Ja, svarte Columbus, men det var jeg som gjorde det!
Uansett hvordan det går framover, bør Ole Gunnar huske denne historien. Til nå har han utrettet en stor dåd - nærmest et mirakel. Ingen ting kan redusere verdien av hans innsats. Han kom, godsnakket, diskuterte taktikk og inspirerte de spillerne han skulle være trener for. Resultat: De fikk selvtillit. De presterte. Tåka lettet, og stjernene skinte.
Fotballen er full av besserwissere. Både i garderobene, på tribunene og hjemme i TV-stolene. Og ikke minst i sportsredaksjonene som graver og leter uopphørlig for å finne personer som er villige til å snakke ned den som stikker hodet opp over mengden. Paradoksalt nok: Suksess avler motbør. At Ole Gunnar får høre at andre kunne gjort jobben bedre, er ikke mer enn han måtte regne med. Misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften.
Forhåpentlig har han ørepropper og skylapper slik at han kan neglisjere støyen som suksessen hans skaper. Får han arbeidsro - og får han beholde spillernes tillit - kan eventyret fortsette en god stund ennå. Ikke slik at han og laget hans ikke kommer til å tape. Tapene kommer. Det er innlysende. Og da kommer "Hva-sa-jeg"-ropene til å bli flere - og kritikerne mer høyrøstede.
Da gjelder det at lederne i Manchester United, ikke gir etter, men gir Ole Gunnar tillit og reeelle sjanser til å utvikle laget over tid.
I Manchester - ja i hele Storbritannia og langt ut over øyrikets grenser - er Ole Gunnar Solskjær en legende. En sterkt lysende stjerne på fotballens himmel.
For oss i fotballavkroken Norge, kan det være vanskelig å forstå. Vi stusser når en norsk trener som ikke glimrer i eliteserien blir betrodd å lede en av verdens fremste fotballklubber. Vi trekker nisselua nedover øynene og ørene og mener at det kreves større gutter for å aksle en slik oppgave.
Men Ole Gunnar Solskjær er en stor fotballpersonlighet. Han har gått i skole hos den beste. Og han har vist at han kan ta til seg kunnskap og utvikle seg under kyndig ledelse. Han kjenner Manchester United fra innsiden. Han er fortrolig med miljøet og kulturen. Og han er godt likt av fansen.
Hvor lenge Ole Gunnar Solskjær holder hva hans vikargjerning har lovet, er umulig å si. Noen mener at han bør få fast jobb straks. Andre mener at han ikke bør få fast jobb i det hele tatt. Selv mener jeg at det ikke haster å ta noen avgjørelse. Gi ham gode arbeidsvilkår, og betal ham etter fortjeneste.
Når eventyret en gang er over, kan han ta med seg kunnskapene og erfaringene hjem til Norge, og bruke dem på det norske herrelandslaget i fotball. Hittil har svenskehjelpen fungert bra, men Lagerbäck varer ikke evig. Da er det din tur Ole Gunnar.
Kay Olav Winther d.e.
Kommentarer
Legg inn en kommentar