I skoleferiene jobbet jeg på karbidfabrikken i Sarpsborg. Der var det en opprinnelig svensk arbeidsformann som hette Karl Andersen. Når noen gjorde en feil, sa han: "Man lær utav det".
At man lærer av sine feil, har jeg trodd på siden da. Helt til jeg så det norske herrelandslaget i fotball. Det gjør stadig grove feil. Men lærer ingen ting av dem.
I går mistet de f.eks. helt unødig seieren fordi de lot motstanderne stå udekket i den norske forsvarssonen. Med all verdens tid til rådighet, og helt umarkert, fikk rumenerne score det avgjørende målet. De norske spillerne stod passive - og nærmest apatiske - og betraktet det hele. Man skulle nesten tro at de aspirerte til fredsprisen.
Trolig mente noen av dem at målscoreren, Claudiu Keser, var offside da han scoret det andre målet. Det var han kanskje også, men det unnskylder ikke den norske passiviteten. Når dommeren ikke har blåst, er kampen i gang. Det burde spillere på landslagsnivå vite.
Det er forøvrig ikke første gang Norge pådrar seg unødvendige - ja, egentlig uforklarlige - baklengsmål når de leder. Avslutter de kampene mentalt før sluttsignalet har gått? Blir de høye på pæra når de scorer? Lar de oppmerksomheten gå i hvilemodus?
I går burde Norge vunnet minst 4 - 0. Ukonsentrerte angripere ødelegger imidlertid 100-prosent-sjanser med å skyte rett på keeper eller skyhøyt over mål. Selnes og King skaper sjanser, men får så å si aldri ballen i mål. De legger kroppen bakover og skyter over.
Jeg beklager å måtte si det, men King er oppskrytt. Han jobber bra ute på banen, men får lite og ingen ting til foran mål. Skjønt, en ting skal han ha. Han spilte fram Martin Ødegård slik at han kunne score sitt første landslagsmål i karrieren. Og egentlig hadde Martin en aksje i den scoringen Tarik Elionussi løp inn også.
La oss si det rett ut: Martin Ødegård var banens beste spiller - i forsvar, på midtbanen og i angrep. Han var over alt. Og for en ballkontroll! Og for et overblikk! Martin er uten sammenlikning Norges mest uegoistiske spiller. Det blir nesten for mye av det gode når han leverer lissepasninger til medspillere som roter bort ballen i scoringsposisjoner. Kanskje skulle han i flere tilfeller gå lenger selv og skyte på mål.
Lagerbäck deler ikke min begeistring for Martin. Jeg hadde tro på Lagerbäck, men begynner å tvile.
Hittil har han ikke fått skikk på det norske landslaget. Det laget han mønstret i går, har ikke noe i EM å gjøre. Og banens suverent beste spiller har han bare kritiske bemerkninger til. Han har ventet for lenge med å bruke Martin Ødegaard. Er han til overmål kritisk mot Martin for å ivareta sin egen prestisje og rettferdiggjøre at han ikke har gitt Martin fast plass for lenge siden?
Jeg tipper at Lagerbäck ikke klarer å få oss til EM! Han er ingen trollmann. Og trollmann må man være for å få skikk på det norske herrelandslaget i fotball anno 2019. For spillerne har åpenbart ikke evnen til å lære av sine feil. Og det har øyensynlig ikke Lagerbäck heller. Dessverre.
Kay Olav Winther d.e.
At man lærer av sine feil, har jeg trodd på siden da. Helt til jeg så det norske herrelandslaget i fotball. Det gjør stadig grove feil. Men lærer ingen ting av dem.
I går mistet de f.eks. helt unødig seieren fordi de lot motstanderne stå udekket i den norske forsvarssonen. Med all verdens tid til rådighet, og helt umarkert, fikk rumenerne score det avgjørende målet. De norske spillerne stod passive - og nærmest apatiske - og betraktet det hele. Man skulle nesten tro at de aspirerte til fredsprisen.
Trolig mente noen av dem at målscoreren, Claudiu Keser, var offside da han scoret det andre målet. Det var han kanskje også, men det unnskylder ikke den norske passiviteten. Når dommeren ikke har blåst, er kampen i gang. Det burde spillere på landslagsnivå vite.
Det er forøvrig ikke første gang Norge pådrar seg unødvendige - ja, egentlig uforklarlige - baklengsmål når de leder. Avslutter de kampene mentalt før sluttsignalet har gått? Blir de høye på pæra når de scorer? Lar de oppmerksomheten gå i hvilemodus?
I går burde Norge vunnet minst 4 - 0. Ukonsentrerte angripere ødelegger imidlertid 100-prosent-sjanser med å skyte rett på keeper eller skyhøyt over mål. Selnes og King skaper sjanser, men får så å si aldri ballen i mål. De legger kroppen bakover og skyter over.
Jeg beklager å måtte si det, men King er oppskrytt. Han jobber bra ute på banen, men får lite og ingen ting til foran mål. Skjønt, en ting skal han ha. Han spilte fram Martin Ødegård slik at han kunne score sitt første landslagsmål i karrieren. Og egentlig hadde Martin en aksje i den scoringen Tarik Elionussi løp inn også.
La oss si det rett ut: Martin Ødegård var banens beste spiller - i forsvar, på midtbanen og i angrep. Han var over alt. Og for en ballkontroll! Og for et overblikk! Martin er uten sammenlikning Norges mest uegoistiske spiller. Det blir nesten for mye av det gode når han leverer lissepasninger til medspillere som roter bort ballen i scoringsposisjoner. Kanskje skulle han i flere tilfeller gå lenger selv og skyte på mål.
Lagerbäck deler ikke min begeistring for Martin. Jeg hadde tro på Lagerbäck, men begynner å tvile.
Hittil har han ikke fått skikk på det norske landslaget. Det laget han mønstret i går, har ikke noe i EM å gjøre. Og banens suverent beste spiller har han bare kritiske bemerkninger til. Han har ventet for lenge med å bruke Martin Ødegaard. Er han til overmål kritisk mot Martin for å ivareta sin egen prestisje og rettferdiggjøre at han ikke har gitt Martin fast plass for lenge siden?
Jeg tipper at Lagerbäck ikke klarer å få oss til EM! Han er ingen trollmann. Og trollmann må man være for å få skikk på det norske herrelandslaget i fotball anno 2019. For spillerne har åpenbart ikke evnen til å lære av sine feil. Og det har øyensynlig ikke Lagerbäck heller. Dessverre.
Kay Olav Winther d.e.
Kommentarer
Legg inn en kommentar