Gå til hovedinnhold

Oh, when will they ever learn?

I skoleferiene jobbet jeg på karbidfabrikken i Sarpsborg. Der var det en opprinnelig svensk arbeidsformann som hette Karl Andersen. Når noen gjorde en feil, sa han: "Man lær utav det".

At man lærer av sine feil, har jeg trodd på siden da. Helt til jeg så det norske herrelandslaget i fotball. Det gjør stadig grove feil. Men lærer ingen ting av dem.

I går mistet de f.eks. helt unødig seieren fordi de lot motstanderne stå udekket i den norske forsvarssonen. Med all verdens tid til rådighet, og helt umarkert, fikk rumenerne score det avgjørende målet. De norske spillerne stod passive - og nærmest apatiske - og betraktet det hele. Man skulle nesten tro at de aspirerte til fredsprisen.

Trolig mente noen av dem at målscoreren, Claudiu Keser, var offside da han scoret det andre målet. Det var han kanskje også, men det unnskylder ikke den norske passiviteten. Når dommeren ikke har blåst, er kampen i gang. Det burde spillere på landslagsnivå vite.

Det er forøvrig ikke første gang Norge pådrar seg unødvendige - ja, egentlig uforklarlige - baklengsmål når de leder. Avslutter de kampene mentalt før sluttsignalet har gått? Blir de høye på pæra når de scorer? Lar de oppmerksomheten gå i hvilemodus?

I går burde Norge vunnet minst 4 - 0. Ukonsentrerte angripere ødelegger imidlertid 100-prosent-sjanser med å skyte rett på keeper eller skyhøyt over mål. Selnes og King skaper sjanser, men får så å si aldri ballen i mål. De legger kroppen bakover og skyter over.

Jeg beklager å måtte si det, men King er oppskrytt. Han jobber bra ute på banen, men får lite og ingen ting til foran mål. Skjønt, en ting skal han ha. Han spilte fram Martin Ødegård slik at han kunne score sitt første landslagsmål i karrieren. Og egentlig hadde Martin en aksje i den scoringen Tarik Elionussi løp inn også.

La oss si det rett ut: Martin Ødegård var banens beste spiller - i forsvar, på midtbanen og i angrep. Han var over alt. Og for en ballkontroll! Og for et overblikk! Martin er uten sammenlikning Norges mest uegoistiske spiller. Det blir nesten for mye av det gode når han leverer lissepasninger til medspillere som roter bort ballen i scoringsposisjoner. Kanskje skulle han i flere tilfeller gå lenger selv og skyte på mål.

Lagerbäck deler ikke min begeistring for Martin. Jeg hadde tro på Lagerbäck, men begynner å tvile.
Hittil har han ikke fått skikk på det norske landslaget. Det laget han mønstret i går, har ikke noe i EM å gjøre. Og banens suverent beste spiller har han bare kritiske bemerkninger til. Han har ventet for lenge med å bruke Martin Ødegaard. Er han til overmål kritisk mot Martin for å ivareta sin egen prestisje og rettferdiggjøre at han ikke har gitt Martin fast plass for lenge siden?

Jeg tipper at Lagerbäck ikke klarer å få oss til EM! Han er ingen trollmann. Og trollmann må man være for å få skikk på det norske herrelandslaget i fotball anno 2019. For spillerne har åpenbart ikke evnen til å lære av sine feil. Og det har øyensynlig ikke Lagerbäck heller.  Dessverre.

Kay Olav Winther d.e.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jensen-saken strider mot folks rettferdighetssans

Jeg er redd. Jeg er redd fordi jeg åpenbart bor i et land uten rettssikkerhet. Et land hvor man kan bli dømt til fengsel i 21 år uten at det foreligger håndfaste beviser på skyld. I en rettsstat skal man dømmes for det gale man bevislig har gjort. Man skal ikke dømme folk, eller utmåle ekstra streng straff, for å skremme andre fra å bryte loven. Sannsynlighetsovervekt er en subjektiv vurdering. Å dømme noen til å sone lovens strengeste straff uten bevis og på grunnlag av indisier og sannsynlighetsovervekt, er et alvorlig angrep på rettssikkerheten. Jeg vet ikke hvordan retten har tenkt i sitt lønnkammer, men det virker som om det har vært overveiende viktig å felle Jensen og gi ham maksimal straff. Det er som om politi og påtalemakt har ønsket å demonstrere ut over enhver tvil at man ikke legger fingrene i mellom når delinkventen er en av deres egne. 21 år for det Eirik Jensen er mistenkt og anklaget for, er en helt urimelig straffeutmåling. Det er samme straff som ble gitt til a

Vandalene vil rive Y-blokka

Man skulle tro at Høyre var et parti med sans for historie og kultur. Men det er altså ikke tilfelle. Fagmiljøer, kunst-, arkitektur- og historie-eksperter samt kulturbevisste enkeltpersoner vil bevare Y-blokka som er et helt sentralt element i arkitekt Erling Viksjøs regjeringskvartal. Men Høyre vil rive. Fagfolk over hele verden steiler, og finner det utrolig at en sivilisert nasjon vil rive et slikt monumentalt byggverk. Men den Høyre-ledede regjeringen holder hardnakket på sitt. Y-blokka skal bort. Picassos og Nesjars kunst får man heller ta vare på på annen måte. Her går Høyre i bresjen for å anrette uopprettelig skade på et enestående kunstverk som andre land ville betalt i dyre domme for å ha. Kommunalminister  Monica Mæland er en standhaftig dame. Åpenbart uten evne til å la seg overbevise av og gi etter for motargumenter. Har hun bestemt seg, så har hun bestemt seg - uanset hvor skjebnesvangert gal hennes bestemmelse er. Trolig mener hun at ettergivenhet er svakhet. Hun se

Putin - mannen fra fortiden

Enkelte observatører mener at Vladimir Putin i løpet av årene som russisk president har utviklet en personlighetsforstyrrelse. Mye tyder på at det er riktig. Men Putin har aldri vært en person med en stabil psyke og et demokratisk sinnelag. Allerede da han tiltrådte Russlands høyeste embete for første gang, var det klart at han var en person med ubgrensede personlige ambisjoner og overdreven tro på egen fortreffelighet. For alle som ville se, var det åpenbart at den tidligere KGB-agenten ikke ville sky noen midler for å beholde makten selv om hans funksjonsperioder løp ut, og at Russland under hans styre ville kunne bli en fare for såvel tidligere bundsforvandter som naboer. Ikke vanskelig å forutsi I januar 2008 skrev jeg innlegget "Putins Russland - en uberegnelig nabo" på min daværende blogg. I blogginnlegget pekte jeg på at Sovjetunionen likte å rasle med sablene, men holdt seg i ro. Russland under Vladimir Vladimirovitsj Putin derimot "gir ikke ved dørene. Etter en