Gå til hovedinnhold

Det VAR ikke bedre før

Videodømming-systemet VAR er kommet for å bli. Og godt er det.

Det fins regler for hva som er tillatt i fotball.  Reglene skal følges. Den som forsettlig - eller ufrivillig - bryter reglene, skal ikke belønnes, men straffes. Hvis reglene er for rigide, eller på annen måte er til hinder for at det kan spilles god og fair fotball, må reglene endres. Ikke kontrollsystemet.

Det har vært brukt mange "tjuvtriks" i fotball. En tidligere fotallspiller beskrev med begeistring hvordan de på treningene lærte å bruke albuen på motspillerne uten at dommeren skulle kunne se det. Spillerne kaster seg ned i 16-meterfeltet for å få straffe. Det er nesten mer filming i løpet av 90 minutter på en fotballbane, enn i et gjennomsnitlig Hollywood-studio. En stjerne som Neymar ruller omtrent tvers over banen for å simulere at han er urettmessig felt og ulovlig behandlet av motspillerne.

En fotballdommer er bare et menneske. Ikke et unikum med et øye på hver finger. Han eller hun kan ikke se alt. På fotballbanen skjer det meste i høyt tempo. Og dommeren må ta sin avgjørelse der og da. Inntil VAR "kom på banen", hadde han eller hun ingen angrefrist. Dette gav rom for skitne triks, skuespill og overdrevne reaksjoner og feilaktige avgjørelser fordi dommeren ikke så - eller forstod - det som skjedde.

VAR gir oss et mer rettferdig fotballspill med riktigere avgjørelser. Det blir mindre plass for skitne triks og annet lureri. De eneste som taper på at VAR er innført, er juksemakerne.

Det er hevdet at VAR-avgjørelser stykker opp spillet. Det er en liten pris å betale for et rettferdigere spill. Dessuten er det grunn til å tro at vissheten om at spillerne kan bli avslørt av VAR, vil føre til et rene spill og dermed mindre tidsspille.

Skuespill i straffefeltet er en klassisk øvelse i fotball. Altfor mange kamper er i tidens løp vunnet med straffer som er tildelt for fiktive overtredelser. Både i Norge og andre land "legger" spillere seg i straffefeltet så snart de ser sitt snitt til det. Og svake dommere bruker altfor lett fløyta for å belønne gode skuespillerprestasjoner.

"Off side" er en interessant forseelse. En god og ansvarsbevisst dommer vil meget ofte være i tvil om en spiller i bevegelse var "off side" da ballen ble spilt. Linjedommerne er selvfølgelig til god hjelp, men også linjedommere tar feil. Det fins det mange beklagelige eksempler på. Elektronisk strek og dommerens mulighet til å se med egne øyne ved hjelp av VAR-apparatet, sikrer riktigere avgjørelser og færre diskusjoner om pavens skjegg. Om dette koster et minutt eller to, gjør ingen ting så lenge dødtiden blir lagt til.

VAR er et stort framskritt. Det har kommet for å bli. Det må fotballspillere, -ledere og -publikum avfinne seg med. Juksemakerne, lurendreierne og skuespillerne får nå mindre spillerom. Det tjener fotballen på!

Kay Olav Winther d.e.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jensen-saken strider mot folks rettferdighetssans

Jeg er redd. Jeg er redd fordi jeg åpenbart bor i et land uten rettssikkerhet. Et land hvor man kan bli dømt til fengsel i 21 år uten at det foreligger håndfaste beviser på skyld. I en rettsstat skal man dømmes for det gale man bevislig har gjort. Man skal ikke dømme folk, eller utmåle ekstra streng straff, for å skremme andre fra å bryte loven. Sannsynlighetsovervekt er en subjektiv vurdering. Å dømme noen til å sone lovens strengeste straff uten bevis og på grunnlag av indisier og sannsynlighetsovervekt, er et alvorlig angrep på rettssikkerheten. Jeg vet ikke hvordan retten har tenkt i sitt lønnkammer, men det virker som om det har vært overveiende viktig å felle Jensen og gi ham maksimal straff. Det er som om politi og påtalemakt har ønsket å demonstrere ut over enhver tvil at man ikke legger fingrene i mellom når delinkventen er en av deres egne. 21 år for det Eirik Jensen er mistenkt og anklaget for, er en helt urimelig straffeutmåling. Det er samme straff som ble gitt til a

Korrupte politikere - eller?

Den ene stortingsrepresentanten etter den andre må erkjenne at de har misbrukt ordningen med statlige pendlerleiligheter. De har bedt om - og mottatt - leiligheter og skattefordeler de ikke skulle ha hatt. Noen har til og med brukt fantasi og stor oppfinnsomhet for å få det til å se ut som om de trengte et sted å bo selv om de eide både hus og hjem i overkommelig nærhet av Stortinget. Provoserer At den "jevne mann og kvinne" blir forarget over slike forhold, er ikke til å bli forundret over. At personer som urettmessig er dømt for svindel med NAV-ytelser, blir ekstra opprørt, er også lett å forstå. De ser det som bevis på at det fortsatt er forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Politikerforakt At pendlerboligsakene har bidratt til politikerforakt og mistillit til det representative politiske systemet er utvilsomt.  På enkelte - riktignok mindre seriøse! - nettsteder florerer kritikken, beskyldningene  og hatytringene. Stortingsrepresentanter blir en bloc beskyldt for

Krigen i Afghanistan er en borgerkrig

Krigen i Afghanistan er en borgerkrig. En konflikt som må løses internt.   USAs og NATOs nærvær i Afghanistand var en okkupasjon. At okkupantene trekker seg ut, er egentlig en gledelig begivenhet. At Taliban har overtatt maktet og vil opprette et islamsk styre, et khalifat styrt etter sharia og ledernes religiøse fordommer og forgodtbefinnende, vil være en tragedie for mange afghanere.    Menneskerettighetene vil bli krenket, kvinner og jenter vil bli underkuet, mange vil bli drept og enda mange flere vil rømme - eller forsøke å rømme - landet. For milioner av afghanere vil talibanstyret oppleves som et helvete på jord. Men det dreier seg om et internt afghansk forhold. Skal Talibans terrorregime bekjempes, må det bekjempes av afghanerne selv. Verken USA eller NATO  - eller noen annen fremmed makt har rett til å invadere Afghanistan for å bekjempe de religiøse fanatikerne som nå har makten. Hvis noen skulle øve modererende innflytelse på Taliban, måtte det være FN. Ikke ved våpenbruk o