Man skulle tro at Høyre var et parti med sans for historie og kultur. Men det er altså ikke tilfelle. Fagmiljøer, kunst-, arkitektur- og historie-eksperter samt kulturbevisste enkeltpersoner vil bevare Y-blokka som er et helt sentralt element i arkitekt Erling Viksjøs regjeringskvartal. Men Høyre vil rive.
Fagfolk over hele verden steiler, og finner det utrolig at en sivilisert nasjon vil rive et slikt monumentalt byggverk. Men den Høyre-ledede regjeringen holder hardnakket på sitt. Y-blokka skal bort. Picassos og Nesjars kunst får man heller ta vare på på annen måte. Her går Høyre i bresjen for å anrette uopprettelig skade på et enestående kunstverk som andre land ville betalt i dyre domme for å ha.
Kommunalminister Monica Mæland er en standhaftig dame. Åpenbart uten evne til å la seg overbevise av og gi etter for motargumenter. Har hun bestemt seg, så har hun bestemt seg - uanset hvor skjebnesvangert gal hennes bestemmelse er. Trolig mener hun at ettergivenhet er svakhet. Hun ser ikke ut til å forstå at det å gi etter for gode argumenter, er tegn på intelligens og raus personlighet.
Viksjøs regjeringskvartal er et helhetlig arkitektonisk og kulturhistorisk verk. River man Y-blokka, ødeleggger man helheten. Og hva værre er: Ødelegger man regjeringskvartalet ved å rive Y-blokka, fullfører man det ødeleggelsesverket som drapsmannen og vandalen fra 22. juli 2011 påbegynte. Å sette regjeringskvartalet i stand igjen, og bevare det for framtiden, vil være en manifestasjon av at Norge ikke lar seg kue av forblindede, fanatiske voldsmenn. Men det skjønner åpenbart ikke kommunalministeren og regjeringen. De vil gå voldsmannen til hånde og fullføre ødeleggelsesverket. Det er utrolig, men sant.
Y-blokka er ennå ikke revet. Blir den revet, vil våre etterkommere dømme oss og omverdenen le og riste oppgitt på hodet av oss. Da vil vi gå til ettertiden med samme omdømme som de forstokkede islamittiske terrorgruppene som ødela kunstgjenstander og byggverk fra en fjern fortid. De forstod heller ikke betydningen av å ta vare på identitetsskapende kulturhistoriske verk for framtiden.
Y-blokka er ikke et hvilket som helst byggverk. Den er unik - som bygningskunst og fordi den er utsmykket av en av verdens mest framtredende og egenartede bildekunstnere. Å flytte Picasso/Nesjars kunst fra Y-blokka er som å flytte Michelangelos takmalerier ut av Det sixtinske kapell.
Fagfolk over hele verden steiler, og finner det utrolig at en sivilisert nasjon vil rive et slikt monumentalt byggverk. Men den Høyre-ledede regjeringen holder hardnakket på sitt. Y-blokka skal bort. Picassos og Nesjars kunst får man heller ta vare på på annen måte. Her går Høyre i bresjen for å anrette uopprettelig skade på et enestående kunstverk som andre land ville betalt i dyre domme for å ha.
Kommunalminister Monica Mæland er en standhaftig dame. Åpenbart uten evne til å la seg overbevise av og gi etter for motargumenter. Har hun bestemt seg, så har hun bestemt seg - uanset hvor skjebnesvangert gal hennes bestemmelse er. Trolig mener hun at ettergivenhet er svakhet. Hun ser ikke ut til å forstå at det å gi etter for gode argumenter, er tegn på intelligens og raus personlighet.
Viksjøs regjeringskvartal er et helhetlig arkitektonisk og kulturhistorisk verk. River man Y-blokka, ødeleggger man helheten. Og hva værre er: Ødelegger man regjeringskvartalet ved å rive Y-blokka, fullfører man det ødeleggelsesverket som drapsmannen og vandalen fra 22. juli 2011 påbegynte. Å sette regjeringskvartalet i stand igjen, og bevare det for framtiden, vil være en manifestasjon av at Norge ikke lar seg kue av forblindede, fanatiske voldsmenn. Men det skjønner åpenbart ikke kommunalministeren og regjeringen. De vil gå voldsmannen til hånde og fullføre ødeleggelsesverket. Det er utrolig, men sant.
Y-blokka er ennå ikke revet. Blir den revet, vil våre etterkommere dømme oss og omverdenen le og riste oppgitt på hodet av oss. Da vil vi gå til ettertiden med samme omdømme som de forstokkede islamittiske terrorgruppene som ødela kunstgjenstander og byggverk fra en fjern fortid. De forstod heller ikke betydningen av å ta vare på identitetsskapende kulturhistoriske verk for framtiden.
Y-blokka er ikke et hvilket som helst byggverk. Den er unik - som bygningskunst og fordi den er utsmykket av en av verdens mest framtredende og egenartede bildekunstnere. Å flytte Picasso/Nesjars kunst fra Y-blokka er som å flytte Michelangelos takmalerier ut av Det sixtinske kapell.
Kommentarer
Legg inn en kommentar