Gå til hovedinnhold

Er demagogi løsningen på Frps problemer?

Fremskrittspartiet har valgt ny leder. Sylvi Listhaug overtar roret etter Siv Jensen som med sitt regjeringsprosjekt minimerte partiet. For seint oppdaget hun - eller ville hun innse - at partiets velgere ikke ønsket politisk innflytelse, men armslag til å mene sterkt og fritt og høylydt om alt mellom himmel og jord.

Velgerne forsvant, og Siv Jensen - som fikk Fremskrittspartiet inn i Erna Solbergs regjering - trakk skyndsomt partiet ut for å markere seg som opposisjonspolitiker.

Men velgerne er ikke dumme - i alle fall ikke alle sammen. De kjente lusa på gangen og flyktet i flokk til andre partier. Ikke så rent få valgte Senterpartiet, mens de mer rabiate og uforsonlige søkte til alternativer lenger ute på høyresiden. Skal vi tro kommentarfeltene på nettstedene Resett og Document.no, finner overraskende mange av flyktningene fra Fremskrittspartiet seg til rette i "sørlandspartiet" Demokratene som ble grunnlagt av den tidligere Fremskrittsparti-koryfeen Vidar Kleppe, og som nå ledes av Makvan Kasheikal.

Nå skal Sylvi Listhaug stanse velgerflukten og rydde opp i ruinhaugen etter Siv Jensen. En Jensen som med en liten omskrivning kan si som Falk i Ibsens "kjærlighetens komedie: «Kan hende jeg seilte min skute på grunn; men så var det dog deilig å fare!» 

Om Listhaug er den rette til å bringe Frp-skuta på kjøl igjen, skal bli interessant å se. På de høyrevridde nettstedene får hun like mye pepper som Siv Jensen. De blir kalt både det ene og det andre, til og med globalister og det er noe av det værste man kan være i de kretser.

Kanskje vil Sylvi Listhaugs åpenbare demagogi hente noen av de tapte fårene tilbake til folden. Men vil flertallet bite på det agnet hun legger ut? I værste Carl i Hagen-ånd forsøker hun å skremme ved å kalle sine poltiske motstandere for sosialistene. Men verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller MDG er sosialister. Enten vet Listhaug dette og taler mot bedre vitende. Det kalles løgn. Eller hun vet det ikke, og da er hun ikke verken kvalifisert eller skikket til å være politisk leder.

Når Listhaug har talt, vet man ikke så mye om hva Fremskrittspartiet vil. Men man vet desto mer om hvilke motiver og politiske tanker og arbeidsmål hun tillegger andre. Hun overdriver, og hun vrir og vrenger og mistolker andres meninger.

Politiske kommentatorer mener at hun gjør det for å egge til debatt og skape oppmerksomhet om Fremskrittspartiet. Der kan det hende at hun forregner seg. Kanskje velgerne ønsker noe mer en aggresjon og svada og svartmaling av andre partier og politikere. Kanskje de ønsker partier og politikere som har en solidarisk tilnærming til de utfordringene som vårt land - og verden forøvrig - står over for? Politikere som ikke forsøker å diskreditere hverandre, men vil samarbeide om fellesskapsløsninger til beste for alle?

Det var ingen Sylvi-effekt å spore etter at Listhaug ble lansert som lederkandidat. Kanskje gjør partiet hennes nå et lite hopp for så igjen å lande på knærne når hverdagen kommer. Sannsynligheten taler for det.

Siv Jensen trakk samarbeidspartiet Frp ut av regjeringen. Nå skal Sylvi Listhaug lede demonstrasjonspartiet Frp. Et parti som ikke vil få noen med seg, og dermed ingen innflytelse i Stortinget. Den som stemmer på demonstrasjonspartiet Frp, bruker sin stemme til å styrke et parti som roper i ørkenen, men som står alene og isolert og som ingen hører på.

Vil ikke en aggressiv person som Sylvi Listhaug bare forsterke denne tendensen og gjøre vondt verre?

Det skal bli spennende å se. Det er snart valg.

Kay Olav Winther d.e.

 



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ulv

I mange år hadde vi ikke ulv i Norge. Tilsynelatende var det ingen som savnet den. Folk gikk trygt på tur i skogen, og sauebøndene slapp smalen på beite. Gaupe og bjørn tok noen sauer, men stort sett fikk saueflokkene gå i fred Så kom det igjen ulv i norske skoger - og landbruksområder. Når et land får ulv etter å ha vært uten ulv noen tiår, er det to sannsynlige forklaringer: Ulv er satt ut. Eller den er innvandret. Den ulven vi har i dag, er ikke norsk. Det er like fremmed i norsk natur som villsvin og mårhunder og andre dyr som krysser landegrensene og inntar nye habitater. Myndighetene har erklært mårhund og villsvin som fremmede arter og uønsket i Norge. Hvorfor vil vi ha ulv? Enkelte villdyr-entusiaster mener at ulven hører hjemme i Norge fordi vi tidligere har hatt viltlevende ulvestammer i vårt land. Ulven som art hører altså hjemme i vår natur, hevder de. Av den grunn bør vi nå akseptere etterkommere etter importert ulv for å gjenopprette en ny norsk ulvestamme. Ogs

Putin - mannen fra fortiden

Enkelte observatører mener at Vladimir Putin i løpet av årene som russisk president har utviklet en personlighetsforstyrrelse. Mye tyder på at det er riktig. Men Putin har aldri vært en person med en stabil psyke og et demokratisk sinnelag. Allerede da han tiltrådte Russlands høyeste embete for første gang, var det klart at han var en person med ubgrensede personlige ambisjoner og overdreven tro på egen fortreffelighet. For alle som ville se, var det åpenbart at den tidligere KGB-agenten ikke ville sky noen midler for å beholde makten selv om hans funksjonsperioder løp ut, og at Russland under hans styre ville kunne bli en fare for såvel tidligere bundsforvandter som naboer. Ikke vanskelig å forutsi I januar 2008 skrev jeg innlegget "Putins Russland - en uberegnelig nabo" på min daværende blogg. I blogginnlegget pekte jeg på at Sovjetunionen likte å rasle med sablene, men holdt seg i ro. Russland under Vladimir Vladimirovitsj Putin derimot "gir ikke ved dørene. Etter en

Korrupte politikere - eller?

Den ene stortingsrepresentanten etter den andre må erkjenne at de har misbrukt ordningen med statlige pendlerleiligheter. De har bedt om - og mottatt - leiligheter og skattefordeler de ikke skulle ha hatt. Noen har til og med brukt fantasi og stor oppfinnsomhet for å få det til å se ut som om de trengte et sted å bo selv om de eide både hus og hjem i overkommelig nærhet av Stortinget. Provoserer At den "jevne mann og kvinne" blir forarget over slike forhold, er ikke til å bli forundret over. At personer som urettmessig er dømt for svindel med NAV-ytelser, blir ekstra opprørt, er også lett å forstå. De ser det som bevis på at det fortsatt er forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Politikerforakt At pendlerboligsakene har bidratt til politikerforakt og mistillit til det representative politiske systemet er utvilsomt.  På enkelte - riktignok mindre seriøse! - nettsteder florerer kritikken, beskyldningene  og hatytringene. Stortingsrepresentanter blir en bloc beskyldt for