Fremskrittspartiet har valgt ny leder. Sylvi Listhaug overtar roret etter Siv Jensen som med sitt regjeringsprosjekt minimerte partiet. For seint oppdaget hun - eller ville hun innse - at partiets velgere ikke ønsket politisk innflytelse, men armslag til å mene sterkt og fritt og høylydt om alt mellom himmel og jord.
Velgerne forsvant, og Siv Jensen - som fikk Fremskrittspartiet inn i Erna Solbergs regjering - trakk skyndsomt partiet ut for å markere seg som opposisjonspolitiker.
Men velgerne er ikke dumme - i alle fall ikke alle sammen. De kjente lusa på gangen og flyktet i flokk til andre partier. Ikke så rent få valgte Senterpartiet, mens de mer rabiate og uforsonlige søkte til alternativer lenger ute på høyresiden. Skal vi tro kommentarfeltene på nettstedene Resett og Document.no, finner overraskende mange av flyktningene fra Fremskrittspartiet seg til rette i "sørlandspartiet" Demokratene som ble grunnlagt av den tidligere Fremskrittsparti-koryfeen Vidar Kleppe, og som nå ledes av Makvan Kasheikal.
Nå skal Sylvi Listhaug stanse velgerflukten og rydde opp i ruinhaugen etter Siv Jensen. En Jensen som med en liten omskrivning kan si som Falk i Ibsens "kjærlighetens komedie: «Kan hende jeg seilte min skute på grunn; men så var det dog deilig å fare!»
Om Listhaug er den rette til å bringe Frp-skuta på kjøl igjen, skal bli interessant å se. På de høyrevridde nettstedene får hun like mye pepper som Siv Jensen. De blir kalt både det ene og det andre, til og med globalister og det er noe av det værste man kan være i de kretser.
Kanskje vil Sylvi Listhaugs åpenbare demagogi hente noen av de tapte fårene tilbake til folden. Men vil flertallet bite på det agnet hun legger ut? I værste Carl i Hagen-ånd forsøker hun å skremme ved å kalle sine poltiske motstandere for sosialistene. Men verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller MDG er sosialister. Enten vet Listhaug dette og taler mot bedre vitende. Det kalles løgn. Eller hun vet det ikke, og da er hun ikke verken kvalifisert eller skikket til å være politisk leder.
Når Listhaug har talt, vet man ikke så mye om hva Fremskrittspartiet vil. Men man vet desto mer om hvilke motiver og politiske tanker og arbeidsmål hun tillegger andre. Hun overdriver, og hun vrir og vrenger og mistolker andres meninger.
Politiske kommentatorer mener at hun gjør det for å egge til debatt og skape oppmerksomhet om Fremskrittspartiet. Der kan det hende at hun forregner seg. Kanskje velgerne ønsker noe mer en aggresjon og svada og svartmaling av andre partier og politikere. Kanskje de ønsker partier og politikere som har en solidarisk tilnærming til de utfordringene som vårt land - og verden forøvrig - står over for? Politikere som ikke forsøker å diskreditere hverandre, men vil samarbeide om fellesskapsløsninger til beste for alle?
Det var ingen Sylvi-effekt å spore etter at Listhaug ble lansert som lederkandidat. Kanskje gjør partiet hennes nå et lite hopp for så igjen å lande på knærne når hverdagen kommer. Sannsynligheten taler for det.
Siv Jensen trakk samarbeidspartiet Frp ut av regjeringen. Nå skal Sylvi Listhaug lede demonstrasjonspartiet Frp. Et parti som ikke vil få noen med seg, og dermed ingen innflytelse i Stortinget. Den som stemmer på demonstrasjonspartiet Frp, bruker sin stemme til å styrke et parti som roper i ørkenen, men som står alene og isolert og som ingen hører på.
Vil ikke en aggressiv person som Sylvi Listhaug bare forsterke denne tendensen og gjøre vondt verre?
Det skal bli spennende å se. Det er snart valg.
Kay Olav Winther d.e.
Kommentarer
Legg inn en kommentar