Gå til hovedinnhold

Innlegg

Det VAR ikke bedre før

Videodømming-systemet VAR er kommet for å bli. Og godt er det. Det fins regler for hva som er tillatt i fotball.  Reglene skal følges. Den som forsettlig - eller ufrivillig - bryter reglene, skal ikke belønnes, men straffes. Hvis reglene er for rigide, eller på annen måte er til hinder for at det kan spilles god og fair fotball, må reglene endres. Ikke kontrollsystemet. Det har vært brukt mange "tjuvtriks" i fotball. En tidligere fotallspiller beskrev med begeistring hvordan de på treningene lærte å bruke albuen på motspillerne uten at dommeren skulle kunne se det. Spillerne kaster seg ned i 16-meterfeltet for å få straffe. Det er nesten mer filming i løpet av 90 minutter på en fotballbane, enn i et gjennomsnitlig Hollywood-studio. En stjerne som Neymar ruller omtrent tvers over banen for å simulere at han er urettmessig felt og ulovlig behandlet av motspillerne. En fotballdommer er bare et menneske. Ikke et unikum med et øye på hver finger. Han eller hun kan ikke se al...

Oh, when will they ever learn?

I skoleferiene jobbet jeg på karbidfabrikken i Sarpsborg. Der var det en opprinnelig svensk arbeidsformann som hette Karl Andersen. Når noen gjorde en feil, sa han: "Man lær utav det". At man lærer av sine feil, har jeg trodd på siden da. Helt til jeg så det norske herrelandslaget i fotball. Det gjør stadig grove feil. Men lærer ingen ting av dem. I går mistet de f.eks. helt unødig seieren fordi de lot motstanderne stå udekket i den norske forsvarssonen. Med all verdens tid til rådighet, og helt umarkert, fikk rumenerne score det avgjørende målet. De norske spillerne stod passive - og nærmest apatiske - og betraktet det hele. Man skulle nesten tro at de aspirerte til fredsprisen. Trolig mente noen av dem at målscoreren, Claudiu Keser, var offside da han scoret det andre målet. Det var han kanskje også, men det unnskylder ikke den norske passiviteten. Når dommeren ikke har blåst, er kampen i gang. Det burde spillere på landslagsnivå vite. Det er forøvrig ikke første ga...

Kan prinsessen slutte å være prinsesse?

Prinsesse Märtha Louise har funnet kjærligheten. Det unner jeg henne. Kjæresten er sjaman. At prinsessen bruker prinsessetittelen for å markedsføre kjærestens trolldomskunster og egne såkalte overnaturlige evner,  vekker oppsikt - og misbilligelse. De mest ytterliggående mener at hun en en fare for monarkiet. Prinsessen misbruker prinsessetittelen hevdes det. En avis på sørlandet er til den grad forarget over "misbruket", at den ber prinsessen si fra seg prinsessetittelen. Men bør hun det? Og kan hun det? Døtre av monarker er prinsesser. Märtha Louise er datter av vår konge. Dermed er hun prinsesse - enten hun vil eller ei. La oss tenke oss at hun sluttet å bruke prinsessetittelen. Ville det gjøre noen forskjell. Alle vet jo at hun er kongens datter. Den skjebnen slipper hun aldri fra. Ville mediene la kongens datter være i fred dersom hun kalte seg Märtha Louise Haraldsen eller Haraldsdatter? Märtha og sjamanen hennes tror på og driver med mye rart som jeg anser...

Skal huseierne betale kaka?

Den  24.09.2007  skrev jeg blogginnlegget nedenfor på bloggen "winther - Meningsytringer om politikk og samfunn, religion og livssyn m.m.". Innlegget er dessverre ikke blitt mindre aktuelt siden den gang. Etter en lang periode med lave renter, truer Sentralbank-sjefen med å heve rentenivået. Det betyr at grådige finansinstitusjoner får påskudd til å heve rentene på boliglån ytterligere for å øke allerede ublu fortjenester på banklån. Og det betyr at enkelte av dem som tjener minst og har store utgifter, får betalingsproblemer. Og at noen må gå fra hus og hjem. Generell rentehøyning er et særdeles usosialt politisk tiltak. Spesielt hardt går det ut over dem som eier boligen de bor i.  Det kan nok være behov for å kjøle ned økonomien, men det må skje slik at man trekker inn kjøpekraft der den er for høy, ikke hos personer som allerede sliter med å klare utgiftene. Har man høy lønn og minimal empati kan man selvfølgelig mene at familier med høy gjeld og lite...

Giske-saken og metoo

Arbeiderpartiet er en medlemsorganisasjon. Når noen bryter organisasjonens lover, regler eller retningslinjer, reagerer partiet i samsvar med disse bestemmelsene. Partiets nestleder Trond Giske, ble av partifeller beskyldt for seksuell trakassering. Partiet fant at det var hold i beskyldningene, og traff tiltak ut fra de reglene som gjelder for partiet. Han ble utsatt for disiplinærstraff. Om han hadde overtrådt lover eller regler som gjorde ham strafferettslig ansvarlig, tok partiet ikke standpunkt til. Arbeiderpartiet er ikke politi eller påtalemakt. Det er heller ikke andre politiske partier. De er en medlemssammenslutninger. Når likestillingsombudet reagerer på at Arbeiderpartiet ikke vurderte om Trond Giske hadde brutt loven om seksuell trakassering, gjør ombudet seg skyldig i en alvorlig misforståelse som truer rettssikkerheten. Politiske partier - eller andre medlemsorganisasjoner - er ikke ansvarlige for sine medlemmers handlinger. Heller ikke de handlingene som tillits...

Ole Gunnar Solskjær og colombi egg

Ole Gunnar Solskjær er vikar-manager i Manchester United. Som spiller i denne klubben, var han meget dyktig og spilte seg inn i hjertene til alle ekte ManU-fans. Pluss hjertet til den tidens manager, Alex Ferguson. Nå gjentar Ole Gunnar bragden. Han han plassert et haltende Manchester-lag på vinnersporet. Muligens med litt hjelp fra Ferguson. - Det er ikke noe spesielt med dette. Det kunne jeg gjort også, sier tidligere ManU-spiller Paul Ince. - Flere tidligere spillere som kjenner klubben godt, kunne uten vanskelighet fått i stand samme seiersrekke som Ole Gunnar nå får æren for, mener Ince. Uttalelsen minner meg om Christopher Columbus. Da han hadde "oppdaget" Amerika, var det flere som mente at det ikke var noen bragd. - Dette kunne vi også ha gjort, hevdet de. Da gav Columbus dem et egg og ba dem stille det slik at det ble stående på enden. De prøvde og prøvde, men egget bikket og veltet. Til slutt gav de opp og erklærte oppgaven for umulig å løse. Da tok Colu...

Regjering med større indre spenninger

Vi får ny regjering. Tre partier skal bli til fire. Det er ikke meg imot. Det gjelder nemlig samme naturlover i politikken som på kjøkkenet: Jo, mer man sper, desto tynnere blir suppa. Når man først skal ha en såkalt "borgerlig" regjering, vil jeg heller ha en firepartiregjering enn en regjering med medlemmer utelukkende fra Høyre og Fremskrittspartiet. Hvis Venstre og Kristelig Folkeparti ikke skal forsvinne helt fra det politiske landskapet, må de stå opp mot den mest ytterliggående Høyre-Frp-politikken. Det vet alle de fire regjeringspartiene. De må derfor alle etterstrebe et slags "politisk minste felles multiplum". Det er å foretrekke framfor "hard core" Høyre og Frp-politikk. Venstre har gjennomgått en effektiv slankekur etter at partiet gikk inn i regjeringen. Partiet er anonymt og befinner seg stort sett under sprerregrensen. Nå skal Kristelig Folkeparti gjennom den samme kuren. Avmagringen har allerede begynt. Medlemmer melder seg ut. Nå s...